Svar på spm. 161 fra stortingsrepresentant Trygve Slagsvold Vedum

Statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen

Jeg viser til brev 5. november 2015 fra Stortingets presidentskap vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Trygve Slagsvold Vedum:

Kan statsråden bekrefte at regjeringen med underliggende etater etter Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett ikke har brukt ressurser på å forberede gjennomføring av forslaget om statliggjøring av skatteinnkrevingen, og hvis det mot formodning har blitt brukt ressurser på å forberede statliggjøring; hvor store ressurser har departementet og skatteetaten lagt ned i dette arbeidet, målt i antall kroner og i årsverk?

Begrunnelse:
Et samlet Storting sa i juni nei til regjeringens forslag om å statliggjøre skatteinn­krevingen. Regjeringen fremmet likevel forslaget på nytt sammen i statsbudsjettet for 2016.

Det vises til presentasjon av reformen i Prop. 1 LS. (2015 – 2016). I kapittel 23.6, om arbeidsrettslige og personalmessige forhold (side 236) kan vi lese: «En skal gjøre rede for følgene for de ansatte og planlegge et omstillingsløp som involverer tillitsvalgte for de ansatte som overføringen berører. Departementet og Skattedirektoratet har i denne sammenheng startet et arbeid for å forberede en overføring av skatteoppkreverfunksjonen.»

Det framstår her som at regjeringen ikke har tatt konsekvensen av at Stortinget tidligere i år avviste reformforslaget.

Svar:
I Prop. 120 LS (2014 – 2015) ble det fremmet forslag om å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten fra 1. januar 2016. Ved Stortingets behandling av forslagene ble Regjeringen bedt om å belyse noen spørsmål nærmere, jf. Innst. 355 L (2014 – 2015):

«Komiteenes flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen har foreslått å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til staten med virkning fra 1. januar 2016.

Flertallet viser til at det er flere uavklarte spørsmål knyttet til bl.a. virksomhetsoverdragelse og ansattes rettigheter og konsekvenser for kommunene som følge av regjeringens forslag. Flertallet mener det ville være naturlig at en slik omfattende endring ble satt i en større sammenheng med bl.a. øvrige pågående reformer og strukturering av Skatteetaten, samt oppgavefordeling mellom stat og kommuner. Disse spørsmålene må eventuelt utredes nærmere.

Flertallet støtter på denne bakgrunn ikke regjeringens forslag til endringer i skattebetalingsloven knyttet til å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til staten fra 1. januar 2016.

Flertallet ber på denne bakgrunn om at regjeringen belyser disse spørsmålene ytterligere.»

Stortinget avviste ikke saken ved behandlingen av Prop. 120 LS (2014 – 2015), men sa nei til overføring fra 1. januar 2016. Samtidig ble Regjeringen bedt om å belyse noen spørsmål ytterligere. Dette er nå gjort og saken er fremmet i statsbudsjettet for 2016. Regjeringen har etter en konkret vurdering kommet til at det er riktig å foreslå at oppgaveoverføringen håndteres som en virksomhetsoverdragelse for alle kommuner, slik KS og mange kommuner har ønsket. Når det gjelder sammenheng med øvrige pågående reformer og strukturering av Skatteetaten foreslår Regjeringen nå at det ikke skal gjøres større endringer i Skatteetatens kontorstruktur parallelt med at skatteoppkreverfunksjonen overføres.

Samlet ressursbruk til dette arbeidet i både Finansdepartementet og Skatteetaten i perioden etter Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett er anslått til under ett årsverk.

Med hilsen

Siv Jensen