Svar på spm. 1702 fra Sigbjørn Gjelsvik

Jeg viser til brev av 31. mai fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentanten Sigbjørn Gjelsvik:

«SSB opplyser at grensehandelen i 2017 beløp seg på 15,1 mrd. kroner. 30. mai melder E24 at en svensk rapport anslår grensehandelen til 23,7 mrd. kroner samme år. Den svenske undersøkelsen inkluderer også handel på turer med overnatting. Kan statsråden oppklare hvilket tall som er det mest relevante når man skal vurdere norsk næringslivs tap pga. grensehandel?

Begrunnelse:
Grensehandel er en utfordring for norsk handelsnæring. Den svenske rapporten «Norsk detaljhandelskonsumtion i Sverige 2017 - fokus gränshandel» tar for seg fenomenet og beskriver at nordmenn star for drøyt fem prosent av all dagligvareomsetning i Sverige. Omfanget av handelen vil da prosentmessig ha en enda større betydning i Norge. Grensehandelen er meget omfattende, og dens store omfang fører til tap av tusenvis av arbeidsplasser i Norge. Behovet for relevant og god statistikk om grensehandelen er derfor viktig, blant annet for å kunne vurdere rekkevidden av ulike tiltak. Den svenske rapporten viser at omtrent en av tre reiser med overnatting var med formål om å handle («shopping»). Ut fra dette synes det ikke rimelig å ekskludere reiser med overnatting fullstendig fra grensehandelsstatistikken slik det i dag gjøres hos SSB. Statsråden bes kommentere om hun mener dagens statistikk fra SSB er det beste grunnlaget for blant annet politiske beslutninger eller om den eventuelt kan være misvisende slik den presenteres i dag.»

Svar:
Statistisk sentralbyrås (SSB) Reiseundersøkelse (som bl.a. dekker overnattingsturer til utlandet) og Grensehandelsundersøkelsen (som dekker dagsturer til utlandet) gir en samlet oversikt over norske husholdningers transaksjoner med utlandet. Dette er viktig input til utenriksregnskapet i SSB. Begge undersøkelsene er kvartalsvise og baserer seg på et representativt utvalg av 2 000 norske personer i alderen 16 - 79 år.

Grensehandelsundersøkelsen viser nordmenns forbruk på dagsturer til utlandet. Forbruket eller handelen defineres som de samlede utgifter til forbruk for en besøkende eller på vegne av en besøkende før eller under reisen og oppholdet på bestemmelsesstedet. Forbruk er inklusive eventuell merverdiavgift og andre avgifter. Alle lovlige varer og tjenester, skal dekkes. Med tjenester menes for eksempel ulike servicetilbud som frisørtime, tannlegetime, reparasjon eller service på bil.

Reiseundersøkelsen viser nordmenns reisevaner i Norge og utlandet, uansett reisens formål og der reisens varighet er minst en overnatting. Også denne undersøkelsen gir tall for samlede utgifter til forbruk for en besøkende eller på vegne av en besøkende før eller under reisen og oppholdet på bestemmelsesstedet. Forbruk er inklusive eventuell merverdiavgift og andre avgifter.

En interessant gjennomgang av grensehandel ble foretatt i NOU 2003:17 Særavgifter og grensehandel. Her benyttet utvalget seg av følgende definisjon av grensehandel:

«Grensehandel omfatter varer som innføres avgiftsfritt til Norge i medhold av Reisegodsforskriften i forbindelse med handelsmotiverte reiser. Varene får avgiftsfritak i Norge, men er avgiftsbelagt i innkjøpslandet.»

Denne definisjonen utelukker avgiftsfri handel (tax free), reiselivsbetinget handel og varekjøp der varene fortolles og avgiftsbelegges i Norge, eksempelvis bilkjøp og større møbelkjøp. Utvalget påpekte at nordmenns forbruk i forbindelse med ferieturer eller forretningsreiser i Sverige må vurderes på linje med ferie- og forretningsreiser til andre land, og holdes utenom grensehandelen. De presiserte imidlertid at i praksis kan skillet mellom turisme og handel være uklart. Mulighetene for å handle varer til lavere pris over grensen kan for eksempel tas med i betraktning ved valg av reisemål.

Jeg vil påpeke at tall og informasjon ofte vil variere mellom forskjellige kilder, blant annet avhengig av formålet med innsamlingen av data. Det er derfor viktig å følge med bredt på tilgjengelig informasjon. Når det gjelder SSBs Grensehandelsundersøkelse, fremgår det av SSBs hjemmeside at den gjelder nordmenns forbruk på dagsturer til utlandet. Jeg kan derfor ikke se at denne undersøkelsen er misvisende.

 

Med hilsen
Siv Jensen