Svar på spm. 201 fra stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski

Om norsk offentlig eierskapsregister

Jeg viser til brev 7. november 2017 fra Stortingets president til finansministeren med spørsmål fra stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski.

Spørsmål:
«Når har regjeringen planlagt å legge frem forslag om et norsk offentlig eierskapsregister, og hva er bakgrunnen for forsinkelsene i dette arbeidet?»

Begrunnelse:
«5. juni 2015 ble følgende anmodningsvedtak fattet i Stortinget: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et norsk offentlig eierskapsregister for å sikre åpenhet om eierskap i norske selskap og styrke innsatsen mot skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking. Et slikt register må følge opp Financial Action Task Forces anbefalinger fra 2012 om internasjonale standarder for bekjempelse av hvitvasking og bekjempelse av terrorfinansiering og spredning, og registeret må også følge opp EU-reguleringen på dette området.»

Over to år senere har fortsatt ikke Stortinget fått oversendt et om et norsk offentlig eierskapsregister. I brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen 9. januar i år skriver Finansdepartementet at de på bakgrunn av hvitvaskingslovutvalgets andre delutredning, levert i desember 2016, vil «komme tilbake til oppfølgingen av vedtaket». Det har nå nesten gått et år siden denne uttalelsen, uten at Stortinget har fått oversendt et forslag om et eierskapsregister.»

Svar:
Hvitvaskingslovutvalgets utredning NOU 2016: 27 ble sendt på høring i desember 2016, med frist for å inngi svar 1. april 2017. Utredningen inneholdt blant annet forslag om en særskilt lov for å opprette et register over reelle rettighetshavere. Et slikt register vil gi informasjon om reelle rettighetshavere, som av Financial Action Task Force (FATF) er definert som en fysisk person som i siste instans eier eller kontrollerer en kunde, eller på hvis vegne en transaksjon eller aktivitet utføres.

Et utgangspunkt for vurderingen av hvem som er reell rettighetshaver, vil være eierskapet i eksempelvis aksjeselskaper, men det kan også være nødvendig med ytterligere opplysninger. Det vil ofte heller ikke være nødvendig å innhente opplysninger om alle eiere, fordi det i mange selskaper vil være enkelte aksjonærer som er så store at de alene kan styre alle beslutninger i selskapets generalforsamling.

I høringen av NOU 2016: 27 ble det gitt et stort antall høringssvar som gjaldt opprettelse av et register over reelle rettighetshavere. Høringen viste at det var flere spørsmål som burde avklares nærmere før forslaget følges opp. Et punkt gjelder forholdet til oppfølgingen av Stortingets vedtak nr. 496 16. juni 2014, der regjeringen ble bedt om å sørge for en løsning med informasjon om eiere av norske aksjeselskaper.

Om oppfølgingen av dette anmodningsvedtaket skrev regjeringen i Prop. 1 S (2017-2018) for Nærings- og fiskeridepartementet følgende på side 46:

«Nærings- og fiskeridepartementet startet i 2014 arbeidet med å etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper. Løsningen skal sikre større åpenhet rundt hvem som eier aksjer i norske selskaper. Brønnøysundregistrene har utredet mulighetene for å etablere elektronisk aksjeeierbok i Altinn. Regjeringen mener at også andre alternativer bør utredes nærmere, og et høringsnotat med alternative løsninger ble sendt på alminnelig høring i desember 2015. Kostnadene til flere av de skisserte løsningene er såpass betydelige at de ikke kan dekkes innenfor ordinære budsjettrammer, og for disse alternativene må det derfor tas forbehold om Stortingets bevilgning. I høringen har det kommet en rekke innspill som vil inngå i grunnlaget for regjeringens valg av løsning. De fleste høringsinstansene peker på en løsning i regi av Brønnøysundregistrene.

Regjeringen tar sikte på å fremme forslag til nødvendige lovendringer for Stortinget i denne stortingssesjonen. Parallelt med lovarbeidet vil det utredes nærmere hvordan den tekniske løsningen mest hensiktsmessig kan innrettes.»

Finansdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet er i kontakt om mulighetene for å samordne arbeidet med å øke tilgjengeligheten av opplysninger om aksjeeiere, og arbeidet med å opprette et register over reelle rettighetshavere. Slik samordning har vært ønskelig for å sikre at registeret blir effektivt og uten unødvendig dobbeltregistrering eller annet dobbeltarbeid.

Utviklingen i andre europeiske land er også av betydning, fordi det i fjerde hvitvaskingsdirektiv er bestemt at EU-kommisjonen senere skal utrede mulighetene for å sammenkoble nasjonale registre. I forslaget til endringer av direktivet, som for tiden diskuteres i EU, er det bestemt at slik samordning av registrene skal skje. Dette kan få betydning for hvilke opplysninger som skal inn i registeret, og også innebære at det stilles særskilte krav til hvordan opplysningene innhentes og kontrolleres før de kan inngå i registeret. Vi følger derfor utviklingen også i andre europeiske land hva gjelder opprettelsen av registre over reelle rettighetshavere.

Finansdepartementet arbeider med forslag til lovregler som gjennomfører EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv og anbefalingene fra FATF. Jeg ønsker å legge frem et lovforslag for Stortinget så raskt som mulig.

Med hilsen
Siv Jensen