Svar på spm. 291 fra stortingsrepresentant Nikolai Astrup

Avkortning av bunnfradraget for den enkelte boenhet for eiendommer med flere boenheter i Oslo kommune

Jeg viser til brev av 2. desember 2015 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Nikolai Astrup til skriftlig besvarelse:

Har Oslo kommune, slik finansministeren vurderer det, adgang til å foreta avkortning av bunnfradraget for den enkelte boenhet for eiendommer med flere boenheter, slik byrådet foreslår i byrådssak 262 av 19.11.2015 i Oslo bystyre?

Begrunnelse:
I byrådssak 262 av 19.11.2015 i Oslo bystyre fremgår det at byrådet legger til grunn at størrelsen på bunnfradraget i den foreslåtte eiendomsskatten for boliger i Oslo vil påvirke hvordan man behandler eiendommer med flere boenheter. Byrådet mener at bunnfradraget for den enkelte boenhet ikke skal overstige boenhetens verdi i boliger med flere boenheter. Det må derfor beregnes en anslått verdi av den enkelte boenhet for å fastslå bunnfradraget. Bunnfradraget for den enkelte boenhet skal begrenses oppad til enhetens anslåtte verdi.

Svar:
Eiendomsskatt er en kommunal skatt. Det er opp til kommunestyret i den enkelte kommune å avgjøre hvorvidt det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen. Velger kommunen å skrive ut eiendomsskatt vil den være bundet av reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova). Loven inneholder imidlertid regler som gir kommunene visse valgmuligheter ved utskrivingen av skatten. Departementet kan ikke instruere kommunene med hensyn til hvordan loven skal forstås og praktiseres.

Adgangen til å benytte bunnfradrag i eiendomsskatten kom inn i eigedomsskattelova med virkning fra og med skatteåret 1993. Lovforslaget ble fremmet i Ot.prp. nr. 12 (1992-1993). Det heter i eigedomsskattelova § 11 annet ledd at; «Kommunestyret kan fastsetje botnfrådrag i eigedomsskatten for alle sjølvstendige bustaddelar som ikkje vert nytta i næringsverksemd.» Av forarbeidene framgår det at også fritidseiendom er omfattet.

Med hensyn til hvilke eiendommer som skal tilordnes bunnfradrag heter det i forarbeidene; «Utgangspunktet er at eiendomsskatten utskrives på hvert enkelt matrikkelnummer, det vil si for hver registrerte bruksnummer i kommunen. Praksis for utskriving av eiendomsskatten varierer imidlertid noe fra kommune til kommune.

Dette innebærer at eiendomsskatten som oftest ikke skrives ut på hver enkelt leilighet i borettslag eller boligaksjeselskaper. Skatten skrives i stedet ut på hele boligselskapets eiendom. Også i boligsameier skrives eiendomsskatten i mange kommuner ut på hele eiendommen, ikke for hver enkelt bruksenhet.

For å oppnå likebehandling av ulike boliger uavhengig av eiendomstype og eierform legger departementet til grunn at det skal gis ett bunnfradrag for hver enkelt boenhet. I lovforslaget er dette angitt ved at bunnfradraget er knyttet til begrepet selvstendig boenhet (sjølvstendige bustaddelar). Kommunene må opprette egne registre over selvstendige boenheter, som alle skal tilkomme bunnfradrag. (…)

Departementet legger som nevnt til grunn at det skal gis bunnfradrag uavhengig av hvem som har eiendomsretten til boligenheten. Det må derfor gis ett bunnfradrag for hver boenhet også for utleieeiendommer.(…)»

Loven inneholder ingen bestemmelse om en nedre eller øvre grense for størrelsen på bunnfradraget. Departement har i brev av 23. januar 2006 lagt til grunn at bunnfradraget skal være et fast beløp. Uttalelsen vurderer imidlertid ikke det spørsmålet som stortingsrepresentanten Astrup tar opp.

Det er ikke presisert i forarbeidene om det med utleieeiendom kun siktes til tradisjonelle bygårder og lignende, eller om også utleieenheter i eneboliger er omfattet. Forarbeidene drøfter ikke spørsmålet om bunnfradraget kan være et annet for utleieeiendom enn ellers. Men det framgår heller ikke uttrykkelig av forarbeidene at bunnbeløpet må være det samme for utleieeiendommen. Problemstillingen synes heller ikke å ha vært behandlet av domstolene. Jeg er imidlertid kjent med at Bergen kommune gir bunnfradrag for hver utleieleilighet i eneboliger, og med samme størrelse som for hoveddelen.

Den enkelte boenhet i utleieeiendom er ikke omsettelig og har derfor ikke noen omsetningsverdi som det kan beregnes separat eiendomsskatt av. En boenhet i en utleieeiendom er ikke et eget, selvstendig eiendomsskatteobjekt. For slik eiendom må bunnfradragene for de enkelte boenhetene tilordnes selve utleieeiendommen som skatteobjekt.

I forarbeidene er adgangen til å bruke bunnfradrag begrunnet med at «de foreslåtte endringene vil gi kommunene større muligheter for å foreta mer individuelle tilpasninger av eiendomsskatten på bolig- og fritidseiendommer til forholdene i de enkelte kommunene. Gjennom endringen oppnås et mer fleksibelt system for utskriving av eiendomsskatt i kommunene, hvor blant annet ønsket om særskilte fordelingsprofiler bedre kan ivaretas.»

Formålet om «særskilte fordelingsprofiler» trekker i retning av at bunnfradraget må være det samme for alle eiendommer dersom man skal oppnå en progressiv effekt hvor bunnfradraget betyr mer jo lavere eiendomsverdien er. I utleieeiendom med flere boenheter og tilsvarende mange bunnfradrag vil imidlertid ikke denne sammenhengen være like umiddelbar som for boliger hvor det kun gis ett fradrag. Dette gjelder både for leietagerne som ikke betaler eiendomsskatt direkte, og for eier av eiendommen fordi det samlede bunnfradraget avhenger av antall boenheter. Flere ubeskårne bunnfradrag vil redusere skattegrunnlaget og kunne motvirke en progressiv effekt.

Gjennomgangen ovenfor viser at spørsmålet som reises er uavklart. Jeg finner det derfor ikke riktig av meg å ta stilling i denne konkrete saken.

Med hilsen

Siv Jensen