Svar på spm. 36 fra stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski

Om SPUs investeringer

Jeg viser til brev 12. oktober 2017 fra Stortingets presidentskap, vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski:

«Statens pensjonsfond utland har økt sine investeringer i den omstridte oljerørledningen Dakota Access Pipeline det siste året. Hva gjøres for å ivareta menneskerettighetene og urbefolkningens rettigheter i forbindelse med denne investeringen, og er finansministeren tilfreds med hvordan saken har blitt fulgt opp fra Norges Bank?

Begrunnelse:
I følge en sak publisert på NRKs nettsider den 4. oktober i år, har Statenspensjonsfond utland økt sine investeringer i oljerørledningen Dakota Access Pipeline ved Standing Rock reservatet Nord-Dakota i USA. Økningen oppgis å ha vært på nesten 900 mill. kroner det siste året, fra 10,322 mrd. kroner
til 11,201 mrd. kroner. Investeringene er spredt på aksjer og rentepapirer i Energy Transfer Sunoco Logistics, Phillips, Marathon Petroleum og Enbridge Energy Partners.

Dakota Access Pipeline er svært omstridt, og har blitt sterkt kritisert for å ha bidratt til brudd på menneskerettighetene og urfolks rettigheter. I følge NRK har samtlige norske og skandinaviske banker trukket sine investeringer fra dette prosjektet. Unntaket er Statens pensjonsfond utland. Dette er problematisk med tanke på Statens pensjonsfond utlands legitimitet som et fond med høye etiske standarder.»

Svar:
Regjeringen er opptatt av etisk bevissthet om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU). Fondet har et overordnet finansielt mål. Innenfor denne målsettingen skal fondet være en ansvarlig investor. God finansiell avkastning over tid antas å avhenge av velfungerende markeder og en bærekraftig utvikling.

Systemet for ivaretakelse av blant annet hensynet til menneskerettighetene i forvaltningen av fondet følger av både mandatet fra Finansdepartementet og av retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra SPU.

I mandatet for forvaltningen av SPU fremgår at Norges Bank tar investeringsbeslutninger og utøver eierrettigheter uavhengig av Finansdepartementet. Videre at Norges Bank skal fastsette et bredt sett av prinsipper for sitt arbeid med ansvarlig forvaltning. Ved utformingen av prinsippene skal banken vektlegge at forvaltningen har en lang tidshorisont. Prinsippene skal baseres på hensynene til god selskapsstyring, miljø og samfunnsmessige forhold i tråd med internasjonalt anerkjente prinsipper og standarder, som FNs Global Compact, OECDs prinsipper for eierstyring og selskapsledelse og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Sistnevnte ble senest oppdatert i 2011 med et eget kapittel om menneskerettigheter som reflekterer FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Videre skal Norges Bank årlig rapportere om sitt arbeid med ansvarlig forvaltning, herunder bruken av virkemidler og virkningen av eierskapsarbeidet, samt hvordan prinsippene for ansvarlig forvaltning er integrert i forvaltningen.

Norges Banks hovedstyre har med utgangspunkt i mandatet fra departementet fastsatt egne prinsipper for ansvarlig forvaltning av SPU. Disse har blant annet en direkte referanse til FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Bankens forvaltningsenhet, Norges Bank Investment Management (NBIM) gjennomfører den operative ansvarlige forvaltningen av fondet og benytter flere virkemidler i dette arbeidet, herunder fremme av standarder, prinsipper og forskning. Videre uttrykker banken forventninger til selskapene fondet investeres i og utøver eierskap, blant annet gjennom dialog med selskapene og stemmegiving i generalforsamlinger. Norges Bank har også et eget rammeverk for styring av risiko som inkluderer forskjellige indikatorer om blant annet menneskerettigheter.

Norges Bank la 1. februar 2016 frem et forventningsdokument om menneskerettigheter. Som en del av arbeidet med å gjøre selskapene oppmerksomme på disse forventningene, sendte banken brev til styrelederne i de 500 største selskapene i fondet. FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper danner utgangspunktet for bankens forventninger på menneskerettighetsområdet. I sitt brev 1. februar 2016 til Finansdepartementet om bankens håndtering av menneskerettighetsspørsmål i den samlede forvaltningen og hvor nytt forventningsdokumentet om menneskerettigheter var vedlagt, uttaler banken videre at:

«Prinsipper og praksis for selskapenes menneskerettighetsstrategier er i utvikling. I 2015 ble det utarbeidet et første rammeverk for selskapers rapportering om UNGP [FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter]. Oppfølgingen av selskapers praksis for rapportering ligger innenfor den rollen aksjonærer er tiltenkt i henhold til god praksis for selskapsstyring. Rapportering kan være et viktig premiss for utviklingen av myndigheters, selskapers og andre interessenters arbeid med menneskerettighetsspørsmål.»

Finansdepartementet har også fastsatt etisk motiverte retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra SPU. Grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene er ett av kriteriene for atferdsbasert observasjon og utelukkelse. Etikkrådet overvåker fondets portefølje med sikte på å avdekke om fondets investeringer er i strid med kriteriene i retningslinjene, og gir råd til Norges Bank. Beslutningene treffes av Norges Banks hovedstyre. I vurderingene av hva som utgjør brudd på menneskerettighetskriteriet i retningslinjene for observasjon og utelukkelse, baserer Etikkrådet seg på internasjonalt anerkjente konvensjoner og autoritative tolkninger av disse. I årsmeldingen for 2016 beskriver Etikkrådet sitt arbeid med mange ulike problemstillinger under menneskerettighetskriteriet. Eksempler er undersøkelser i tekstilindustrien i Sørøst-Asia og selskaper i bygningsindustrien og servicenæringen i Qatar.

Med hilsen
Siv Jensen