Svar på spm. 362 fra stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik

Jeg viser til brev av 24. november 2017 fra Stortingets presidentskap vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik:

«Hvor stor har økningen, prosentvis, i øre/liter og samlet innbetalt beløp, i mineraloljeavgiften vært fra 2013 og frem til i dag, inkludert budsjettavtalen for 2018, og hvordan fordeler det økte innbetalt beløp seg mellom ulike bransjer?»

Svar:
Mineralolje er ilagt grunnavgift på mineralolje mv., CO₂-avgift og svovelavgift. Svovelavgiften utgjør svært lite sammenlignet med de to andre særavgiftene, og spørsmålet besvares derfor for grunnavgift og CO₂-avgift.

Særavgiftene innbetales i hovedsak av importør og produsent, og ikke bedriften som bruker det avgiftsbelagte produktet. Jeg antar spørsmålet gjelder fordelingen av avgiftsinntekter på næringer som bruker oljen.

Fra 2013 til 2018 vil grunnavgiften ha økt med 43 prosent og CO₂-avgiften på mineralolje med 95 prosent korrigert for generell prisvekst (konsumprisindeksen). En rekke næringer eller bedrifter er imidlertid omfattet av fritak eller redusert sats.

Tabell 1 viser avgiftssatsene i 2013 og 2018 samt avgiftsøkningen 2013–2018 i prosent til faste priser. Budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre er lagt til grunn for 2018-satsene.

Tabell 1      Særavgifter på mineralolje, satser

	2013	2018 (*)	Realøkning 2013–2018
	Kr/liter	Kr/liter	Prosent
Grunnavgift på mineralolje mv.
Ordinær sats	1,018	1,63	43
Redusert sats treforedling og     pigmentproduksjon	0,126	0,20	42
CO2-avgift
Ordinær sats	0,61	1,33	95
Petroleumsvirksomheten på     sokkelen	0,96	1,06	0
Innenriks kvotepliktig luftfart	0,43	1,28	166
Annen innenriks luftfart	0,71	1,28	61
Redusert sats treforedling og     fiskemelindustrien	0,31	1,33	283
Redusert sats fiske og fangst i     nære farvann	0,13	0,29	99

(*) Forslag i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre.

Grunnavgiften omfatter ikke flyparafin (jetparafin). Videre gis avgiftsfritak for blant annet gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart, fiske og fangst, anlegg på kontinentalsokkelen, forsyningsfartøy for sokkelvirksomheten, sildemel- og fiskemelindustrien og tog. Treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter ilegges redusert sats, som er foreslått til 0,20 kroner per liter mineralolje i 2018.

Mineralolje som leveres til bruk som gir kvotepliktige utslipp, gis fritak for CO₂-avgift. Fritaket gjelder ikke mineralolje til bruk i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Samtidig som ordinær sats i CO₂-avgiften er økt, er flere fritak og reduserte satser fjernet eller satt opp siden 2013. Fra 2018 foreslår regjeringen å oppheve reduserte satser og fritak for ikke-kvotepliktige utslipp. Satsen for flyparafin (1,28 kroner per liter) tilsvarer ordinær sats for lett fyringsolje (1,33 kroner per liter) etter CO₂-utslipp. Fiske og fangst i nære farvann har fortsatt redusert sats, som er foreslått til 0,29 kroner per liter mineralolje i 2018.

Tabell 2 viser innbetalte avgifter på mineralolje, det vil si sum grunnavgift og CO₂-avgift, fordelt på næring i 2013 og anslag for 2018. Fordelingen av oljeforbruket på næring må beregnes ut fra ulik statistikk som kan ha en rekke feilkilder. Det er betydelig usikkerhet ved inntektene fordelt på næring. Anslaget for 2018 er basert på satsene i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre. Kolonnen lengst til høyre i tabellen viser hvor mye av anslått avgiftsinntekt i 2018 som skyldes satsøkning siden 2013 (korrigert for generell prisvekst). Merk at denne inntektsøkningen normalt ikke tilsvarer forskjellen mellom inntekt i 2018 og 2013. Det skyldes blant annet at oljeforbruket er endret over perioden. 2018-anslaget minus inntekt fra satsøkning (kolonnen lengst til høyre) viser hva inntekten ville ha vært i 2018 dersom satsene hadde vært reelt uendret siden 2013. For eksempel er avgiftsinntekten fra oljeforbruk i tjenesteytende næringer redusert nominelt fra om lag 350 mill. kroner i 2013 til anslått 300 mill. kroner i 2018. Dersom satsene ikke hadde blitt økt, ville inntekten i 2018 ha vært anslagsvis 200 mill. kroner.

Tabell 2 Avgift på mineralolje (grunnavgift og CO₂-avgift) fordelt på næring

	2013	2018 (*)	Effekt av   satsøkning   siden 2013 (*)
	Mill. kr	Mill. kr	Mill. kr
Jordbruk og skogbruk	250	475	175
Olje- og gassutvinning	500	450	‑
Treforedling	10	5	1
Kjemisk industri	30	75	25
Mineralsk industri	40	45	15
Metallindustri	15	25	10
Annen industri	110	150	50
Fjernvarme	25	35	15
Bygge- og anleggs-virksomhet	1 000	1 800	700
Tjenesteytende næringer	350	300	100
Jernbane	10	25	10
Innenriks luftfart	225	600	400
Innenriks sjøfart	400	700	300
Fiske	30	55	25
Totalt (inkl. husholdninger)	3 191	4 900	1 950

(*) Anslag

Avgiftsøkningen for jordbruk har blitt kompensert i de årlige jordbruksoppgjørene. Det skyldes at avgifter inngår på linje med andre kostnader i inntektsberegningene som er grunnlag for jordbruksforhandlingene, slik at oppfyllelse av inntektsmålet medfører full kompensasjon av avgiftsøkningen. Ved behandlingen av Jordbruksoppgjøret 2017 vedtok Stortinget å kompensere jordbruk og skogbruk for økt avgift på mineralolje ved å øke bevilgningen til jordbruksavtalen med 55 millioner kroner i 2017. Kompensasjo­nen var 22 mill. kroner høyere enn den faktiske kostnadsøkningen som følge av avgiftsøkningen dette året, jf. Prop. 141 S (2016–2017) Endringer i statsbudsjettet 2017 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2017 m.m.).

 

Med hilsen
Siv Jensen