Historisk arkiv

Svar på spm. 373 fra stortingsrepresentant Lisbeth Berg Hansen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Kutt i formuesskatten, på de forskjellige fylkene i forhold til landet som helhet

Jeg viser til brev av 10. desember fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Lisbeth Berg Hansen:

«Hvordan fordeler kuttet i formueskatten seg i kroner og prosenter, på de forskjellige fylkene i forhold til landet som helhet?

Begrunnelse:
Statistikk viser at det er en stor andel av formuende som er lokalisert i det sentrale østlandsområdet. Særlig i Nord-Norge er andelen med høye formuer lav. Ut fra dette er det grunn til å anta at effekten av kutt i formueskatten blir lavere i Nord-Norge. Dette kan også være tilfelle i andre regioner.»

Svar:
Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt, som departementet benytter for å beregne proveny- og fordelingsvirkninger av endringer i inntekt- og formuesskatt for personer, er ikke egnet til å fordele skatteendringer etter fylke.

Statistikk over skattegrunnlag og utlignet skatt for kommuner og fylker er tilgjengelig i Statistikkbanken til Statistisk sentralbyrå.[1] Den vedlagte tabellen er hentet fra Statistisk sentralbyrås skattestatistikk for personer og viser antall formuesskatteytere, gjennomsnittlig formuesskatt, hvor mye det betales inn i formuesskatt til kommune og stat og andel av samlet utlignet formuesskatt for hvert fylke.

Denne statistikken kan gi en indikasjon på hvordan nettolettelsen i formuesskatten i 2015 vil fordele seg fylkesvis. Informasjon om skattegrunnlag og utlignet skatt er imidlertid ikke tilstrekkelig for å utføre slike anslag med en tilfredsstillende grad av treffsikkerhet. Hvordan grunnlagene fordeler seg på individnivå er avgjørende for den faktiske fordelingen av formuesskattelettelsene. Det betyr at selv kommuner med om lag like stort samlet skattegrunnlag (skattepliktig nettoformue) i utgangspunktet, vil kunne komme forskjellig ut med de vedtatte formuesskatteendringene. For eksempel kan en relativt stor andel av formuesskattyterne i én kommune ha en nettoformue som er nær bunnfradraget, mens nettoformuen kan være jevnere fordelt blant formuesskatteyterne i en annen kommune. Videre vil endringer i grunnlagene som følge av endrede ligningsverdier også komplisere beregningen.

Departementet utfører på denne bakgrunn ikke beregninger der provenyet fra skatteendringer blir fordelt basert på geografi.


Med hilsen
Siv Jensen

 

Vedlegg

Antall personer med formuesskatt, gjennomsnittlig formuesskatt, samlet utlignet formuesskatt til kommune og stat og andel av samlet formuesskatt fordelt på fylker. Bosatte personer 17 år og eldre. 2013

 

Personer med formuesskatt

Gjennomsnittlig formuesskatt (kr)

Sum formuesskatt til kommune og stat (1 000 kr)

Andel av samlet formuesskatt

01 Østfold

28 659

16 600

476 520

3 %

02 Akershus

87 096

23 700

2 066 267

15 %

03 Oslo

95 317

37 900

3 616 819

26 %

04 Hedmark

21 722

12 800

277 112

2 %

05 Oppland

24 000

13 300

318 893

2 %

06 Buskerud

34 116

19 100

649 948

5 %

07 Vestfold

27 283

19 200

522 972

4 %

08 Telemark

18 273

15 000

274 962

2 %

09 Aust-Agder

12 814

19 200

245 644

2 %

10 Vest-Agder

20 711

21 200

438 445

3 %

11 Rogaland

67 115

20 800

1 392 659

10 %

12 Hordaland

63 469

22 600

1 432 398

10 %

14 Sogn og Fjordane

15 784

15 500

244 278

2 %

15 Møre og Romsdal

31 477

20 000

628 725

4 %

16 Sør-Trøndelag

36 339

17 500

635 037

5 %

17 Nord-Trøndelag

13 259

12 500

166 037

1 %

18 Nordland

23 876

13 300

318 138

2 %

19 Troms Romsa

16 902

15 000

253 755

2 %

20 Finnmark Finnmárku

6 414

12 300

79 110

1 %

21 Svalbard

0

0

0

0 %

Kilde: Statistisk sentralbyrå.