Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Svar på spm. 380 fra stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård

Hva er provenyeffekten for staten av å avvikle skattefradraget for kommersielle virksomheter?

Jeg viser til brev av 25. november 2019 fra Stortingets presidentskap vedlagt følgende spørsmål fra Stortingsrepresentant André Øvstegård til skriftlig besvarelse:

«Kostnader til reklame i inntektsgivende aktivitet er fradragsberettiget. Fradrag følger av skatteloven § 6-1 første ledd som hjemler fradragsrett for kostnader pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt. Som reklame regnes tiltak som går ut på å fremheve virksomheten og dens produkter eller tjenester med det formål å øke eller opprettholde omsetningen. Hva er provenyeffekten for staten av å avvikle skattefradraget for kommersielle virksomheter?»

Svar:
Reklame har verdi gjennom å informere kunder om utvalg av produkter og deres egenskaper. Forbrukertilsynet håndhever lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (markedsføringsloven) av 09.01.2009. Markedsføringsloven forbyr bl.a. kjønnsdiskriminerende reklame, reklame for alkohol og tobakk og TV-reklame rettet mot barn.

Overskudd i næringsvirksomhet skattlegges som alminnelig inntekt med en flat skattesats (22 pst. i 2019). Alminnelig inntekt er virksomhetens samlede inntekter fratrukket alle kostnader i næringsvirksomheten, herunder reklamekostnader. I Skatte-ABC er reklame definert som tiltak som går ut på å fremheve bedriften eller dens produkter overfor kjøpermassen for å øke omsetningen. Det kreves altså en tilknytning mellom tiltaket og inntektservervet. Prinsippet om at alle kostnader i nærings­virksomheten skal være fradragsberettiget, tilsier fradragsrett for reklamekostnader. Jeg synes derfor ikke det er noen god idé å avskjære fradrag for reklamekostnader.

Dersom reklame­kostnader ikke lenger skal kunne fradragsføres, vil det oppstå administrative utfordringer for skattytere og skatte­myndigheter knyttet til grensedragning mellom reklamekostnader og andre kostnader. En slik omlegging forutsetter en detaljert definisjon av reklamekostnader. Det kan for eksempel bli krevende å skille mellom kostnader knyttet til markedsføringsaktiviteter som utføres internt i virksomheten, og andre kostnader. Dersom alle kostnader ved aktiviteter utført i bedriften fortsatt skal kunne føres til fradrag, vil det bli mer lønnsomt å utføre markedsaktiviteter internt, noe som vil være mindre effektivt.

I henhold til SSBs statistikkbank ble det omsatt annonse og reklametjenester for om lag 9,3 mrd. kroner i 2017. Om man legger til grunn at hele omsetningen stammer fra næringsdrivendes fradragsberettigede kjøp av reklame, ville den nominelle skatte­verdien av fradrag for reklamekostnader utgjøre i størrelsesorden 2 mrd. kroner. Den årlige provenyøkningen ville imidlertid vært vesentlig lavere, bl.a. fordi en andel av omsetningen stammer fra ikke-skattepliktig virksomhet og virksomhet som ikke er i skatteposisjon. Departementet har ikke anledning til å utarbeide et nærmere provenyanslag innenfor tidsrammen for svar på spørsmål til skriftlig besvarelse.

 

Med hilsen
Siv Jensen

Til toppen