Svar på spm. 439 fra Lisbeth Berg-Hansen

Jeg viser til brev av 20.desember 2016 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Lisbeth Berg-Hansen til skriftlig svar:

«Kan finansministeren dokumentere at krone for krone, er kompensert transport-, energi- og finanssektoren, og hvilke tiltak som er gjennomført/igangsatt, etter at regjeringen ikke lyktes med å få videreført differensiert arbeidsgiveravgift for disse næringene?

Begrunnelse:
I forbindelse med at regjeringen ikke nådde gjennom i ESA med å videreføre differensiert arbeidsgiveravgift for transport-, energi- og finansnæringen, ble det lovd, både fra statsministeren og andre statsråder, at disse næringene skulle kompenseres krone for krone. Regjeringens representanter reiste rundt og hadde møter for å få innspill til tiltak som kunne bidra nettopp til denne kompensasjonen.  Allerede på det tidspunkt var det flere som var i tvil om kompensasjonen ville treffe de berørte næringene som over natten fikk forverret sin konkurransesituasjon.  Vi har sett at finansinstitusjoner har måttet nedbemanne, og at transportsektoren har fått en forverret konkurranseposisjon i forhold til utenlandske transportfirma.»    

Svar:
Sektorunntakene for transport-, energi-, og finanssektorene i retningslinjene for regional statsstøtte innebærer at det vil være i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen å gi differensiert arbeidsgiveravgift etter den generelle ordningen for disse sektorene. Regjeringen har innført følgende tiltak for å kompensere for sektorunntakene i arbeidsgiveravgiften:

Fribeløpsordningen:
Fribeløpsordningen innebærer en delvis reversering av bortfallet av differensierte satser i arbeidsgiveravgiften. Arbeidsgivere med aktiviteter innenfor de unntatte sektorene kan med fribeløpsordningen likevel beregne arbeidsgiveravgift med reduserte satser. Den reduserte satsen kan benyttes inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler og det foretaket ville ha betalt med en sats på 14,1 pst., når opp i et gitt årlig fribeløp. Fribeløpet i arbeidsgiveravgiften er på 500 000. For aktiviteter knyttet til godstransport på vei er fribeløpet 250 000 kroner. Fribeløpsordningen kompenserer på denne måten de berørte bedriftene krone for krone inntil kompensasjonen når det gitte fribeløpet. Det er ikke handlingsrom for å yte kompensasjon rettet mot bedrifter i bestemte sektorer/regioner ut over fribeløpet.

Foretak med få ansatte eller med et lite omfang av sektorunntatte aktiviteter kan med fribeløpsordningen beregne arbeidsgiveravgift med lavere sats for alle lønnskostnader. Foretak med høyere lønnskostnader for sektorunntatte aktiviteter kan beregne arbeidsgiveravgift med lav sats inntil kompensasjonen når fribeløpet, men må deretter beregne avgiften med full sats.

Kompensasjon gjennom tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk:
Tilskuddet til sysselsetting av sjøfolk kompenserte rederiene med anslagsvis 25 mill. kroner i 2014 og 80 mill. kroner i 2015. Det har vært betydelige endringer i tilskuddsordningen i 2016, blant annet fjerning av tak for flere skipssegmenter. Det er anslått at ny helårsvirkning blir i underkant av 140 mill. kroner.

Infrastrukturtiltak og statlig kjøp av transporttjenester:
Det er lagt opp til kompensasjon i form av infrastrukturtiltak og økt statlig kjøp av persontransporttjenester på 1,6 mrd. kroner i perioden 2014–2018. I 2015 ble det bevilget 415 mill. kroner mens det i 2016 ble bevilget 403,4 mill. kroner. I 2017 er det bevilget totalt 406,8 mill. kroner over samferdselsdepartementets budsjett i kompensasjon til disse formålene. Dette er fordelt på kap. 1320, post 34, kap. 1352, post 75, kap. 1360, post 34 og kap. 1310, post 70.

Fylkeskommunalt kjøp av transporttjenester:
Fra og med 1. juli 2014 ble det innført nye retningslinjer for arbeidsgiveravgift i transportsektoren. Dette medførte at flere fylkeskommuner fikk økte utgifter til kollektivtransport. De økte utgiftene ble estimert til 139 mill. kroner i 2015. Det ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2015 å kompensere fylkeskommunene for denne kostnaden gjennom skjønnstilskuddet innenfor rammetilskuddet til fylkeskommunene. Kompensasjonen er videreført nominelt med samme fordeling i 2016 og 2017.

Kompensasjon gjennom fribeløpsordningen og kjøp av transporttjenester kommer alle arbeidsgivere i distriktene til gode. Kompensasjon gjennom nettolønnsordningen vil i hovedsak berøre arbeidsgivere i Nordland, Troms og Finnmark. Infrastrukturtiltakene er rettet mot de tre nordligste fylkene.

Arbeidsgiveravgiften er fradragsberettiget ved beregning av skatt på alminnelig inntekt. Det er derfor korrigert for skatteverdien av fradragene i den samlede dimensjoneringen av kompenserende tiltak.            

Det ble i Prop. 118 S (2013-2014) lagt opp til at omfanget av kompenserende tiltak om lag skulle tilsvare avgiftsøkningen. For å kunne prioritere de mest effektive tiltakene og unngå for mye administrasjon forutsettes det at de kompenserende tiltakene tilsvarer avgiftsøkningen samlet, men ikke nødvendigvis på sektornivå, bedriftsnivå eller kommunenivå.

 
Med hilsen
Siv Jensen