Svar på spm. 456 fra stortingsrepresentant Geir Pollestad

Skattefri kostgodtgjørelse - fordeling på ulike yrkesgrupper

Jeg viser til brev av 26. november 2018 fra Stortingets presidentskap vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Geir Pollestad:

«Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til finansministeren:

I budsjettavtalen mellom regjeringen og KrF ligger følgende inndekning: «Samme satser for skattefri kostgodtgjørelse på tjenestereiser og pendleropphold i inn- og utland» påløpt effekt er 115 mill. kr.

Hvilken begrunnelse ligger bak denne endringen og hvordan fordeler dette seg på ulike yrkesgrupper?»

Svar:
Arbeidstakere på tjenestereise eller på pendleropphold kan skattefritt motta godtgjørelse til dekning av merutgifter til kost, enten etter sats eller ved å dokumentere faktiske utgifter. I utgangspunktet er det merutgiftene til kost som skal dekkes skattefritt. Godtgjørelse utover faktiske merutgifter bør skattlegges som lønn og danne grunnlag for arbeidsgiveravgift.

Ansatte som reiser i tjeneste for staten har i hht. særavtaler som forhandles frem mellom staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet og hovedsammenslutningene, krav på å få dekket utgifter som påløper på grunn av reisen. Disse utgiftene dekkes oftest med sjablongsatser (statens satser). Av praktiske hensyn la man tidligere til grunn i skattelovgivningen at godtgjørelse etter statens satser var skattefrie.

Koblingen mellom særavtalene (statens satser) og skattereglene var prinsipielt uheldig fordi skattereglene dermed i praksis ble fastsatt av partene i arbeidslivet og dermed unntatt fra de normale prosedyrene. Partene i arbeidslivet utenfor det statlige tariffområdet har ikke en tilsvarende mulighet til å påvirke de nevnte skattereglene. Det er Stortinget som skal fastsette skattene, og det er prinsipielt uheldig at nivået for skattefritak på dette området i realiteten ble lagt utenfor Stortingets myndighet.

I 2018-budsjettet ble det fastsatt egne skattefrie satser for kostdekning på innenlandsreiser med overnatting, og i 2019-budsjettet, jf. Prop. 1 LS (2018-2019), foreslo regjeringen å redusere de skattefrie satsene for kostgodtgjørelse på dagsreiser i Norge. Dette er det enighet om i budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti. I tillegg er det enighet om at de skattefrie satsene for udokumentert kostgodtgjørelse for reiser i Norge også skal gjelde for reiser i utlandet. De skattefrie kostsatsene for reiser i utlandet og i Norge blir dermed like.

For 2018 er den skattefrie kostsatsen ved overnatting, herunder pendleropphold, på hotell i Norge 569 kroner. For inntektsåret 2019 vil satsen bli prisjustert til 578 kroner. Ved overnatting på annet sted enn hotell gjelder i dag de samme kostsatsene for Norge og utlandet.

Enigheten mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti om å innføre den samme skattefrie satsen for kostgodtgjørelse i utlandet som i Norge også ved overnatting på hotell betyr dermed at den skattefrie kostsatsen ved reiser i utlandet, settes til 578 kroner per døgn fra 2019. Det er få land som har høyere prisnivå enn Norge.

Ansatte på reiser i utlandet som mottar kostdekning utover de nye skattefrie satsene blir berørt av endringen. De vil bli skattlagt for differansen mellom kostgodtgjørelsen de får dekket av arbeidsgiver og den skattefrie satsen, med mindre de dokumenterer at kostdekningen samsvarer med faktiske utgifter. Dette vil gjelde ansatte i staten og andre arbeidstakere som mottar kostdekning ut over de skattefrie satsen uten at utgiftene dokumenteres.

For ansatte på tjenestereiser vil satsendringene gjelde både for overnatting på hotell og for dagsreiser. Pendlere vil kun bli berørt av satsendringene ved overnatting på hotell, da pendlere ikke kan få kostgodtgjørelse på dagsreiser.

Statens satser for kostdekning ved overnatting i utlandet varierer mellom land, og det er mer enn 100 ulike satser. For flere land er godtgjørelsessatsen i dag betydelig høyere enn den norske satsen. For andre land er godtgjørelsessatsen lavere enn satsen for Norge. Arbeidstakere kan uansett fortsatt få skattefri dekning av faktiske utgifter som dokumenteres, også om utgiftene overstiger de nye skattefrie satsene.

 

Med hilsen
Siv Jensen

Til toppen