Svar på spm. 482 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Kaski

Jeg viser til brev av 6. desember 2019 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski:

Spørsmål:
«Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til finansministeren:

Hvor mye høyere ville kommunenes inntekter fra formuesskatten vært dersom det ikke hadde blitt innført en verdsettingsrabatt for aksjer og driftsmidler, og hvordan fordeler dette seg mellom kommunene?»

Begrunnelse:
«I statsbudsjettet for 2017 foreslo regjeringen å innføre en verdsettingsrabatt i formuesskatten for aksjer og driftsmidler på 10 prosent. Denne er nå økt til 25 prosent. Selv om den kommunale satsen på 0,7 prosent ikke har endret seg, har skattegrunnlaget endret seg som følge av verdsettingsrabatten. Det er av interesse å se hvordan disse endringene har slått ut for kommunesektoren som helhet. Reduserte verdsettingsrabatter for sekundærbolig og næringseiendom kan ha kompensert noe, og det må gjerne også inkluderes en oversikt som viser hvordan dette slår ut.»

Svar:
Med regjeringens forslag for 2020 er den kommunale formuesskattesatsen 0,7 pst. og den statlige formuesskattesatsen 0,15 pst. Bunnfradraget er 1,5 mill. kroner per skattyter (3 mill. kroner for ektepar). Verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler og tilordnet gjeld er 25 pst. Verdsettelsesrabatten for sekundærbolig og tilordnet gjeld er 10 pst. i 2020. For primærboliger er verdsettelsesrabatten 75 pst. mens gjeld tilordnet primærbolig uansett verdsettes til 100 pst.

Det vises til Prop. 1 LS (2019-2020) punkt 4.8, der det fremgår at skattørene for 2020 er foreslått fastsatt med sikte på at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter. Skatteørene fastsettes innenfor et samlet opplegg for kommuneøkonomien og må ses i sammenheng med utviklingen i skattegrunnlagene, endringer i personbeskatningen og fordelingen av inntektene til kommuner og fylkeskommuner mellom overføringer og skatter.

Av dette følger det at kommunesektoren samlet ikke ville ha fått vesentlige endringer i skatteinntektene sammenlignet med i dag dersom det ikke hadde blitt innført en verdsettelsesrabatt for aksjer og driftsmidler. I så tilfelle ville skattørene blitt justert for å ta hensyn til at skattegrunnlaget fra formue hadde vært et annet. For den enkelte kommune kan det derimot være en forskjell avhengig av hvor mange skattytere som er i formuesskatteposisjon og hvor stor andel aksjer, driftsmidler, sekundærboliger og næringseiendom utgjør av skattepliktig formue.

Samlet anslås en fjerning av verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler mv. å øke skatteinntektene med 3 390 mill. kroner påløpt og 2 710 mill. kroner bokført. Av dette utgjør inntekter til kommunesektoren 2 790 mill. kroner påløpt og 2 230 mill. kroner bokført. Som det fremgår ovenfor gir imidlertid en slik isolert beregning av hvordan kommunenes skatteinntekter påvirkes liten mening fordi skattørene samtidig ville blitt redusert for å holde kommunenes skatteinntekter på om lag 40 pst. av samlede inntekter.

Provenyanslagene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2017. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2020. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablongmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.

 

Med hilsen
Siv Jensen