Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Svar på spm. 563 fra stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik

Om oppslag i Dagens Næringsliv om fritaksmetoden

Jeg viser til brev 16. desember 2019 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik:

Ser statsråden behov for endring og/eller presisering av fritaksmetoden eller andre skatteregler med bakgrunn i Dagens Næringslivs reportasje 14. desember, og hvilke initiativer vil statsråden i så fall ta?

Svar:
Vi må ha rammebetingelser som fremmer investeringer, vekst og verdiskapning. At overskuddet reinvesteres i nye ideer og lønnsomme prosjekter kommer oss alle til gode. Det legger til rette for arbeidsplasser i bygd og i by. At det investeres i selskaper og arbeidsplasser som går med overskudd og betaler selskapsskatt, legger grunnlaget for velferden vår.  Vi må skape et samfunn der det er lov å lykkes, lønnsomt å jobbe og som løfter alle som bidrar. 

Verdiskapingen i selskapssektoren blir løpende beskattet gjennom selskapsskatten. Fritaksmetoden sørger for at overskudd ikke skattlegges flere ganger gjennom eierkjeder av selskap, såkalt kjedebeskatning, ved at utbytte og aksjegevinster normalt er skattefrie for selskap som mottar utbytte eller gevinst. Uten mekanismer for å motvirke kjedebeskatning kan skattenivået på selskapsoverskudd bli urimelig høyt og vilkårlig, avhengig av hvordan selskapsstrukturen ser ut. Kjedebeskatning kan føre til at kapital låses inne i mindre lønnsom virksomhet, som igjen fører til lavere samlet avkastning på kapitalen i økonomien.

Før innføringen av fritaksmetoden i 2004 hadde vi andre regler for å motvirke kjedebeskatning i selskapssektoren. Utbytte fra norske selskap var i praksis skattefrie gjennom den såkalte «godtgjørelsesmetoden». Skatt på utbytte fra utenlandske selskap ble redusert gjennom kreditfradrag for selskapsskatten og kildeskatten som det underliggende selskapet hadde betalt i utlandet. Skatt på aksjegevinster på aksjer i norske selskap ble utlignet krone for krone mot skatt på tilbakeholdt overskudd i det underliggende selskapet gjennom den såkalte RISK-metoden. Fritaksmetoden innebar i stor grad en videreføring av skattefritaket på aksjeinntekter i selskap.

Da Stortinget innførte fritaksmetoden i 2004 som en del av 2006-reformen, ble det vist til at metoden føyde seg inn i en internasjonal trend der godtgjørelsessystemene ble erstattet med skattefritak for aksjeinntekter i selskap fra både innenlandske og utenlandske selskap. Det ble blant annet vist til at slike skattefritak var innført eller planlagt innført i Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia, Tyskland og Nederland, se Meld. St. 29 (2003–2004) Om skattereform, punkt 3.4.1.3. EØS.

DN-artikkelen som representant Gjelsvik viser til i begrunnelsen for spørsmålet, fremstiller innføringen av fritaksmetoden gjennom 2006-reformen som en gavepakke til landets rikeste. Denne fremstillingen en er ikke dekkende. For det første, som forklart ovenfor, innebar fritaksmetoden i stor grad en videreføring av skattefritak på aksjeinntekt i selskap. For det andre innførte vi samtidig aksjonærmodellen, som skattlegger aksjeinntekt utover risikofri rente når inntekten tas ut til personlige aksjonærer. Utbytte og aksjegevinster var i stor utstrekning skattefrie for personlige aksjonærer før 2006-reformen, som følge av at også personlige aksjonærer kunne kreve godtgjørelsesfradrag og RISK-fradrag.

Representant Gjelsvik spør om jeg ser behov for endring eller presisering av fritaksmetoden eller andre skatteregler med bakgrunn i Dagens Næringslivs reportasje. Det sentrale poenget i artikkelen er at det ikke betales personlig utbytteskatt så lenge selskapsoverskudd ikke betales ut til personlig aksjonær. Slik mener jeg det fortsatt bør være. Dette følger av uttaksprinsippet i aksjonærmodellen, som er godt begrunnet.

Artikkelen gjør videre et poeng av at holdingselskap kan motta aksjeinntekt skattefritt gjennom fritaksmetoden. Som nevnt er formålet med fritaksmetoden å hindre at overskudd i selskap beskattes flere ganger. Derfor er utdeling av utbytte fra ett selskap til et annet skattefritt. Endringer i fritaksmetoden som fører til kjedebeskatning av overskudd, vil som nevnt føre til innlåsing av kapital i selskap. Fritaksmetodens egenskaper som motvirker slik kjedebeskatning, bør bevares.

Dersom en skulle vurdere særlige tiltak, mener jeg at det ville være mer relevant å se på reglene knyttet til personlige aksjonærer. Her har regjeringen allerede gjort endringer. Aksjonærmodellen ga mulighet for å utsette utbytteskatt ved at aksjonæren kunne få tilgang på selskapets midler ved å ta opp lån fra selskapet istedenfor å dele ut utbytte. For å motvirke dette fremmet regjeringen forslag til Stortinget om at slike lån skal beskattes som utbytte, se Prop. 1 LS (2015–2016) kapittel 5. Stortinget vedtok forslaget.

Artikkelen gir videre inntrykk av at utbytteskatten kan omgås ved å konsumere midler i selskap. Når vi har utbytteskatt for personlige aksjonærer, kan det gi insentiv til å omgå utbytteskatt ved at eier for eksempel bruker av selskapets midler/eiendeler til å dekke sitt private konsum. Vederlagsfritt privat bruk av selskapets midler skal imidlertid beskattes som utbytte for eieren. Selskapet skal på sin side inntektsføre og beskattes for verdien av den vederlagsfrie overføringen til aksjonæren. Alternativt må eieren betale markedspris for varer eller tjenester den tar imot fra selskapet. Selskapet må da skatte av vederlaget på vanlig måte. Å konsumere gjennom eget selskap er altså ikke en lovlig metode for å unngå utbytteskatt.

Et annet tilfellet som har vært trukket frem, er aksjonærer som flytter ut av landet. Her har vi særlige regler om beskatning av ubeskattede gevinster som tas ut av norsk beskatningsområde ved utflytting.

 

Med hilsen
Siv Jensen

Til toppen