Svar på spm. 572 fra stortingsrepresentant Truls Wickholm

Avgiftsendringer

Jeg viser til brev av 27. januar 2017 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Truls Wickholm:

 Hvor mye er avgiftene økt med under dagens regjering, og hvordan fordeler disse avgiftsøkningene seg på de ulike inntektsintervallene?

Svar:
De samlede netto påløpte avgiftsøkningene under regjeringen Solberg utgjør om lag 3,8 mrd. 2017-kroner. Tallet inkluderer alle endringer i merverdiavgiften, særavgiftene, tollavgiftene, sektoravgiftene og gebyrene. Skatter som gir inntekter til Folketrygden (trygdeavgift og arbeidsgiveravgift), og avgift på arv og gaver er ikke tatt med. Regjeringen har redusert årsavgiften for personbiler, fjernet årsavgiften for campingvogn, redusert omregistreringsavgiften ved kjøp av brukte kjøretøy, redusert engangsavgiften for motorsykler og snescootere, fjernet årsavgiften for campingvogn, fjernet båtmotoravgiften og redusert elavgiften for grønne datasentre. Samtidig er det gitt betydelige skattelettelser som kommer både bedrifter og privatpersoner til gode. Samlet sett er det gitt netto påløpte skatte- og avgiftslettelser på om lag 21 mrd. 2017-kroner i inneværende stortingsperiode.

For direkte skatter har Statistisk sentralbyrå etablert et godt modellapparat (LOTTE-Skatt) for å anslå fordelingseffekter bl.a. på inntektsintervaller for personer av endringer i personbeskatningen, basert på inntekts- og formuesstatistikk. Avgifter er indirekte skatter som til forskjell fra direkte skatter normalt ikke ilegges forbruker direkte, men indirekte via avgiftspliktige produsenter og importører. I hvor stor grad avgiftsbelastningen overveltes i prisene til forbrukerne avhenger blant annet av tilbud og etterspørsel etter varene og tjenestene som omfattes av avgiften. Det foreligger imidlertid ingen informasjon som viser om avgiftene belastes hhv. privatpersoner eller næringsdrivende eller hvordan avgiftsinnbetalingen fordeler seg på ulike inntektsintervaller. Dette innebærer at det vil være høyst usikkert både hvor stor andel av en avgiftsendring som berører norske privatpersoner i form av endrede priser på varer/tjenester som omfattes av avgiftsendringer, og hvordan endringen treffer enkeltpersoner etter inntektsintervaller.

I budsjettdokumentene hvor fordelingsvirkningene av regjeringens skattepolitikk presenteres, beregnes normalt kun endringer i personbeskatningen, og det er ikke mulig å regne på alle skatteforslag. Disse beregningene omfatter heller ikke endringer i avgiftene. Avgifter er for øvrig ikke et egnet virkemiddel i fordelingspolitikken. Personbeskatningen er derimot utformet progressivt for nettopp for å ivareta fordelingshensyn. 

Når en skal se på hvordan skatte- og avgiftssystemet påvirker forbruksmuligheter og velferd, kan det være relevant å ta hensyn til at også avgifter påvirker forbruksmulighetene. Regjeringen har presentert hvordan det samlede avgiftssystemet påvirker inntektsfordelingen i de årlige budsjettdokumentene, jf. figur 2.22 i Prop. 1 LS (2016-2017) Skatter, avgifter og toll. Personer med lave forbruksmuligheter har lavere skatte- og avgiftsbelastning enn personer med høye forbruksmuligheter. Samtidig bidrar avgiftene til å svekke progressiviteten i skatte- og avgiftssystemet.

Med hilsen
Siv Jensen