Svar på spm. 59 fra stortingsrepresentant Geir Pollestad

Jeg viser til følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Geir Pollestad:

Spørsmål:
Hva utgjorde den totale formuesskatten fra næringseiendom innen hoteller/overnattingssteder i hvert av årene fra 2013-2017?

Begrunnelse:
Den reduserte verdsettelsesrabatten på næringseiendom over årene 2013 — 16 har slått negativt ut for sentrale deler av norsk reiselivsnæring. I reiselivsmeldingen, Meld. St. 19 (2016-2017) Opplev Norge — unikt og eventyrlig, gikk stortinget inn for en verdsettelsesrabatt i formuesbeskatningen av norskeide hoteller og overnattingssteder. Næringskomiteens flertall sa at dette skulle «være et viktig bidrag til vekst og utvikling for reiselivsnæringen over hele landet.» Forslaget var tenkt gjennomført i Statsbudsjettet for 2018, men ble ikke gjennomført.

Svar:
I reiselivsmeldingen ble det varslet at regjeringen tok sikte på å foreslå lettelser i formuesskatten på hoteller/overnattingssteder gjennom en vesentlig økning i verdsettelsesrabatten. I statsbudsjettet for 2018 orienterte departementet om at en særskilt verdsettelsesrabatt for hoteller og overnattingssteder kan være EØS-rettslig problematisk. Det ble varslet at departementet ville gå i dialog med ESA for å forsøke å avklare om og eventuelt hvordan en hotellrabatt kan innføres i overensstemmelse med EØS-avtalen. Departementet er i dialog med ESA om en slik avklaring, og vil komme tilbake til Stortinget. Det vises for øvrig til at regjeringens forslag i budsjettet for 2019 om å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler, herunder næringseiendom, til 25 pst., vil gi økt verdsettelsesrabatt for hoteller.

Formuesskatten ilegges personer og grunnlaget er deres samlede nettoformue etter fradrag for gjeld og etter et bunnfradrag. Det er altså ikke en direkte sammenheng mellom formuesskatten og det enkelte formuesobjekt. Departementet har derfor ikke anslag for formuesskatt på hoteller/overnattingssteder.

 

Med hilsen
Siv Jensen