Svar på spm. 643 fra Sigbjørn Gjelsvik

Grensehandel

Jeg viser til brev av 5. januar fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik:

«Vil statsråden ta initiativ til utarbeidelse og publisering av detaljerte analyser av omfang og utvikling i grensehandel, herunder grensehandel med næringsmidler, grensehandel med andre varer, e-grensehandel og illegal grensehandel, tilsvarende de analyser som skatteministeriet i Danmark jevnlig publiserer?

Begrunnelse:
Det danske skatteministeriet har jevnlig siden år 2000 utarbeidet og publisert detaljerte analyser av omfang og utvikling i grensehandel. I den 34-siders rapporten «Status for grensehandel 2017» belyses noen av de mest grunnleggende utviklingstrekkene og karakteristika ved danskenes grensehandel. Rapporten inneholder konklusjoner bl.a. knyttet til grensehandel med næringsmidler, grensehandel med andre varer, e-grensehandel og illegal grensehandel.

Grensehandelen til Norge har vært sterkt økende siste år. I følge tall fra Statistisk sentralbyrå, publisert 7. desember 2017, har nordmenn de siste tolv månedene brukt 15,8 milliarder kroner på grensehandel, en økning på 3 milliarder. Samtidig inneholder den statistikk som SSB publiserer vesentlige begrensninger.

I svar fra helse- og omsorgsministeren av 11.12.2017 på spørsmål fra undertegnede, dokument nr. 15:435 (2017-2018), vises det til at SSBs forbruksundersøkelser gir informasjon om hva norske husholdninger kjøper av matvarer i en gitt periode, men at disse dataene ikke inkluderer grensehandel og netthandel. Videre sies det i svaret at «SSB arbeider for å utvikle og forbedre metodikken for å registrere grensehandel og internetthandel på et nivå som kan identifisere ulike matvaregrupper.»

I finansministerens svar av 13. desember 2017 på spørsmål fra undertegnede,

Dokument nr. 15:440 (2017-2018), fremkommer at departementet ikke har oversikt over omfanget av netthandel under grensen for avgiftsfri import:

«Varesendinger med verdi under 350 kroner (inkl. frakt- og forsikringskostnader) som sendes til mottaker i Norge, er fritatt for merverdiavgift og eventuelle andre avgifter eller toll. Disse varene er også fritatt fra plikten til å deklarere forsendelsen. Dette innebærer at forsendelser med verdi under 350 kroner ikke registreres. Departementet har av den grunn ikke anslag på omfanget av netthandel av sjokolade- og sukkervarer eller alkoholfrie drikkevarer.»

I svar på budsjettspørsmål nr. 92 fra Sp av 13. oktober 2017, fremkommer at departementet ikke har anslag på mengden av innsmuglede varer av øl, vin, sprit eller narkotika og at det derfor «ikke [er] mulig å verken fastslå eller beregne andelen av totalvolumene Tolletaten beslaglegger.» Tall fra Tolletaten, gjengitt av VG 5. oktober 2017 viser imidlertid at beslaget av øl er tidoblet på 16 år. Bryggeri- og drikkevareforeningen mener dette bare er toppen av isfjellet og at 90-95 pst. av smuglerølet kommer uhindret inn i Norge.»

Svar:
Her i landet har vi informasjon fra ulike kilder som kan bidra til på belyse omfanget av grensehandel, netthandel, tax free og uregistrert forbruk.

Den viktigste kilden for grensehandel er undersøkelsen som Statistisk sentralbyrå gjennomfører om nordmenns grensehandel i kroner per kvartal. Undersøkelsen viser ikke grensehandel fordelt på enkelte varegrupper. Sist gang SSB publiserte tall for grensehandel fordelt på utvalgte varegrupper, var i 2011. 

Modellen KONSUM-G ble opprinnelig laget for arbeidet i Grensehandelsutvalget (NOU 2003:17). Modellen har siden blitt videreutviklet, og Statistisk sentralbyrå oppdaterer modellen hver høst i forbindelse med Finansdepartementets beregninger. Modellen beskriver effekter på skatteinntektene av å gjøre endringer i avgiftene på grensehandelsutsatte varer, som alkohol og tobakksvarer. Som forutsetninger i modellen er det blant annet gjort antagelser om nordmenns grensehandel av matvarer, alkohol og tobakksvarer, målt i kroner. Disse tallene er beheftet med betydelig usikkerhet.

Folkehelseinstituttet gir anslag på nordmenns forbruk av sigaretter og snus (i volum) som kommer fra uregistrerte forsyningskilder, dvs. grensehandel, tax free og smugling. Også bransjeorganisasjonen Tobakkindustriens Felleskontor gjennomfører en årlig undersøkelse hvor de anslår omfanget av sigaretter i Norge som kommer fra uregistrerte kilder. Tobakkindustriens metode er å plukke 5 000 tomme sigarettpakker fra gater og avfallsdunker i forskjellige norske byer, for så å undersøke hvor pakkene kommer fra.

Videre gir Folkehelseinstituttet statistikk for omsetningen av tax free-varer på norske lufthavner. Tallene er brutt ned på øl, vin, hetvin, brennevin, sigaretter, røyketobakk og snus. Tax free-omsetningen av sjokolade, sukkervarer, parfyme mv., oppgis ikke.

Det er flere kilder som kan belyse utviklingen i netthandel fra utlandet. Hovedorganisasjonen Virke gjennomfører en kvartalsvis utvalgsundersøkelse (Virkes e-Handelsrapport). Undersøkelsen anslår nordmenns kjøp av forskjellige varer og tjenester fra norske- og utenlandske nettbutikker. Betaling over nettet med norske bankkort kan være en annen kilde netthandel fra utlandet. Videre har Tolldirektoratet oversikt over deklarert merverdiavgift, særavgifter og toll, som følge av postimport av varer fra utlandet med verdi over 350 kroner (inkludert frakt- og forsikringskostnader).

Som representanten Gjelsvik viser til, er varesendinger med verdi under 350 kroner (inkl. frakt- og forsikringskostnader) til mottaker i Norge fritatt for merverdiavgift og eventuelle andre avgifter eller toll. Disse varene registreres ikke. Departementet har av den grunn ikke anslag på omfanget av netthandel av varer med lav verdi fra utenlandske nettbutikker. Departementet er heller ikke kjent med andre gode anslaget på omfanget av denne handelen. Jeg er imidlertid enig i at dette er et område hvor det vil være interessant å få mer kunnskap. Departementet vil derfor undersøke nærmere om det kan finnes kilder som er egnet til å belyse omfanget av netthandelen av varer med verdi under 350 kroner.

 

Med hilsen
Siv Jensen

Til toppen