Svar på spm. 674 fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad

Om skatt på bonuslønn for uføretrygdede under ordningen med varig tilrettelagt arbeid

Jeg viser til brev av 25. februar 2015 fra Stortingets president med spørsmål fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad til arbeids- og sosialminister Robert Eriksson. Da regelverket for skattlegging av uføreytelsen sorterer under meg som finansminister, har jeg fått oversendt saken fra arbeids- og sosialministeren. Spørsmålet som er stilt er følgende:

Spørsmål:
«Ansatte i arbeidsmarkedstiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA) har uføretrygd. I tillegg får de utbetalt en bonuslønn fra Vekstbedriften, en lønn som typisk beløper seg til 25 kroner timen. Uførereformen innebærer at inntekt beskattes som ordinær lønn. At denne lave bonuslønnen beskattes gjør at et viktig insentiv oppleves mye mindre. Vil statsråden vurdere forslag om at ansatte i Varig tilrettelagt arbeid fritas for skatt på bonuslønnen?

Begrunnelse:
Bonuslønn er der for å gi arbeidstakerne et insentiv for å gå på jobb. Selv om skatteavregning (som først skjer året etter at inntekten ble tjent) som regel vil føre til at VTA-ansatte vil få penger igjen på skatten, fører beskatningen til at de ansatte blir trukket i skatt på sin månedlige lønnsutbetaling. De får dermed mindre motivasjon til å gå på jobb, og en marginal sum blir enda mindre. Mange av de ansatte er også personer som har befunnet seg i utkanten av arbeidslivet i en årrekke. Denne gruppen trenger tydelige insentiver for å være i jobb.»

Svar:
Folketrygdens uførepensjon ble lagt om til ny uføretrygd fra 1. januar 2015. Et viktig formål med uførereformen er å gjøre det mer lønnsomt og oversiktlig å kombinere uføretrygd og arbeid for de som har mulighet til det. Den nye uføretrygden skattlegges som lønn, for å støtte opp om dette formålet. Den gamle uførepensjonen ble derimot skattlagt som pensjonsinntekt. Den nye uføretrygden beregnes på en annen måte og gir en høyere ytelse enn den gamle uførepensjonen, for å kompensere for økt skatt som følge av at ytelsen skattlegges som lønn. De som var mottakere av uførepensjon når de nye reglene trådte i kraft, ble overført til det nye regelverket, og uføreytelsen ble øket . Som flertallet av andre uføretrygdede, vil også flertallet av uføre som er under varig tilrettelagt arbeid-ordningen beholde minst samme nivå på ytelsen etter skatt som etter de gamle reglene.

Personer som mottar uføretrygd under arbeidsmarkedstiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA), er arbeidstakere i skjermet virksomhet eller i ordinære virksomheter med tilretteleggingstilskudd, med arbeidsoppgaver tilpasset den enkeltes arbeidsevne. De mottar uføretrygd fra folketrygden og en mindre bonuslønn fra virksomheten de arbeider i. Som andre lønnsmottakere, får uføretrygdede nå tabellkort for hovedinntekten og prosentkort for biinntekt. NAV anses som hovedarbeidsgiver og bruker tabelltrekk for sin skattlegging av uføretrygden. Arbeidsgiveren i VTA-ordningen blir ansett som biarbeidsgiver, og benytter prosenttrekk. Skatteetaten utsteder automatisk skattekort med tabelltrekk for hovedarbeidsgiver, og prosenttrekket for biarbeidsgiver vil være høyere, som for lønnsmottakere. Hvis skattyteren vil ha samme prosenttrekk på ytelsen fra NAV og biarbeidsgiveren, kan vedkommende kontakte Skatteetaten for å få det ordnet. Samlet skatt i løpet av året vil uansett bli den samme om man velger tabellkort eller prosentkort.

Videre nevnes at en annen konsekvens av at forskuddstrekket for uføreytelsen nå følger reglene for lønn og ikke pensjon, er at forskuddstrekket fordeles over 10,5 måneder og ikke 11 måneder som tidligere. Det trekkes ikke skatt i juni og bare halv skatt i desember, og dermed blir trekkprosenten noe høyere de andre månedene for å kompensere for det.

Jeg viser også til at for uføretrygdede under varig tilrettelagt arbeid har man beholdt regelen fra det gamle regelverket om at de kan tjene inntil 1 G årlig i tillegg til uføreytelsen. For andre uføretrygdede er regelen at arbeidsinntekt over en beløpsgrense på 0,4 G årlig fører til reduksjon av uføretrygden.

Tiltaket med varig tilrettelagt arbeid er ikke tidsbegrenset. Det skal likevel jevnlig vurderes om det er aktuelt med overføring til andre arbeidsrettede tiltak, utdanning eller ordinært arbeid. Ordinær skattemessig behandling vil kunne gjøre at utøverne i større grad opplever tiltaket som en ordinær arbeidssituasjon, noe som kan gi mestringsfølelse og redusere terskelen for overgang til ordinært arbeid.

Videre er det et skattefaglig mål å unngå særordninger som kompliserer skattesystemet. Skattesystemet bør ikke brukes til å subsidiere spesielle aktiviteter eller støtte spesielle grupper. Tilskudd til spesielle grupper utgjør en utgiftspost under statsbudsjettet og bør ytes som direkte støtte fra tilskuddsordninger, ikke gjennom skattesystemet. Dette er vurderinger som må foretas i forbindelse med den årlige prosessen med statsbudsjettet.

På denne bakgrunn er min anbefaling at det ikke innføres særordninger i skattesystemet for denne gruppen.

Med hilsen
Siv Jensen