Svar på spm. 711 fra representant Bjørnar Moxnes

Jeg viser til brev av 10. januar fra Stortingets presidentskap vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes:

«Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål ti1 skriftlig besvarelse til finansministeren:

Synes finansministeren det er et problem at det siden 2014 ikke har blitt samlet inn tilstrekkelig datagrunnlag for å publisere arvestatistikk, og hva er hennes planer for å sørge for en kunnskapsbasert offentlig debatt ved at slik statistikk blir innhentet og publisert?

Begrunnelse
Høstens skattelister og den årlige oversikten fra bladet Kapital slo nok en gang fast at en stor andel av landets aller rikeste personer er arvinger. Det vitner om at en liten gruppe familiedynastier med milliardformuer for lengst har etablert seg på toppen av det norske samfunnet.

En opplyst og faktabasert debatt om forskjellene i makt og formue i Norge krever at mest mulig relevant statistikk er tilgjengelig for offentligheten. Men som en konsekvens av at arveavgifta ble fjernet av regjeringa fra og med 2014 har heller ikke Statistisk Sentralbyrå lenger publisert statistikk over mottatt arv og gaver. Finansdepartementet oppgir også at dette medfører at det ikke lenger er mulig å beregne proveny- og fordelingseffekter av ulike forslag til modeller for skatt på arv. Det er derimot fortsatt slik at mottakere skal føre opp arv og gaver over 100.000 kroner i skattemeldingen. Dette ble gjort av snaut 40.000 personer i 2016, viser tall Rødt har innhentet fra Skattedirektoratet. Det er per i dag uklart i hvor stor grad de innrapporterte tallene blir kvalitetssikret og kontrollert.»

Etter statistikkloven § 2-1 er beslutningen om å utarbeide offisiell statistikk lagt til Kongen. Gjennom kongelig resolusjon er denne beslutningsmyndigheten delegert til Finansdepartementet, som har delegert den videre til Statistisk sentralbyrå, med unntak av omfattende og ressurskrevende undersøkelser som krever særskilt budsjettbehandling. Se forskrift 13. februar 1990 nr. 1228. Hovedregelen er altså at det er Statistisk sentralbyrå selv som fatter beslutningen om å opprette eller legge ned en statistikk.

Arveavgiften ble avviklet fra 2014. Arveavgiftsstatistikk bortfalt som følge av dette. Siste statistikk over arveavgiften kom i 2015 for året 2013.

Avviklingen av arveavgiften har lettet likviditetsbelastningen ved generasjonskifte og vært en stor forenkling. Arveavgiftsregelverket var unødvendig komplisert og omfattende både for skatteyteren og myndighetene. Det har ikke vært aktuelt å opprettholde samme rapporteringskrav uten en arveavgift. På den annen side er jeg enig i at arvestatistikk er viktig for å kunne gi et samlet bilde av inntekts- og formuesforholdene i samfunnet.

Rapporteringskravet i dag er at arv og gaver over 100 000 kroner skal oppgis årlig i skattemeldingen. Hovedformålet med denne rapporteringen er at Skatteetaten skal få en oversikt over de skattepliktiges økonomiske forhold i løpet av ett år og som en forklaringsvariabel til store endringer i inntektsbildet eller formuesposisjonen.

I NOU 2018: 7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå foreslår Statistikklovutvalget at det innføres et nasjonalt program for offisiell statistikk. Utvalget foreslår at det i statistikkprogrammet blant annet skal bestemmes hvilke statistikker som skal produseres, og at programmet skal fastsettes av Kongen i statsråd. Forslagene er under vurdering i Finansdepartementet.

 

Med hilsen
Siv Jensen