Svar på spm. 738 fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad

Jeg viser til brev 23. februar 2017 fra Stortingets presidentskap, vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad:

«Kan statsråden redegjøre for hvordan Norge, gjennom investeringer i Credit Suisse, er økonomisk involvert i oppbyggingen av en alvorlig gjeldskrise i Mosambik, og hvilke muligheter Norge som én av de største eierne i Credit Suisse har til å utøve eierskap for å hindre at denne type uansvarlig utlånspraksis finner sted i fremtiden?»

Begrunnelse:
Sommeren 2016 ble det kjent at den sveitsiske storbanken Credit Suisse har gitt hemmelige milliardlån med renter langt over markedsverdi til selskaper tilknyttet Mosambiks sikkerhetstjenester. Myndighetene i Mosambik har skjult låneopptaket både overfor egen nasjonalforsamling og overfor kreditorer og donorer. Lånopptaket ble kjent da det viste seg at selskapene som tok opp lånene ikke er i stand til å betale tilbake lånene, og dermed er det landets skattebetalere som nå må betale byrden. Med økende inflasjon, svekkelse av landets valuta, økende matvarepriser, synkende valutareserver og en gjeld på nær 90 prosent av BNP befinner Mosambik seg nå i en alvorlig gjeldskrise.

Statens Pensjonsfond Utland er en av de største aksjonærene i Credit Suisse, og eier per januar 2017 5 prosent av den sveitsiske storbanken. Credit Suisse granskes nå av både britiske, sveitsiske og amerikanske finansmyndigheter som følge av lånene gitt til Mosambik. Credit Suisse sine aktsomhetsvurderinger burde ha avslørt at den statlige garantien for lånene som ble gitt ikke var gyldig i henhold til Mosambiks lover som krever at nasjonalforsamlingen godkjenner lån av denne typen, og at selskapenes tilbakebetalingsplaner ikke var gjennomførbare.»

Svar:
Målsettingen for Statens pensjonsfond utland (SPU) er å oppnå høyest mulig avkastning på investeringene innenfor et moderat nivå på risiko. Innenfor den overordnede finansielle målsettingen skal fondet være en ansvarlig investor. Det er bred politisk enighet om investeringsstrategien og rammeverket som er fastsatt for forvaltningen.

Norges Bank var ved utgangen av 2016 investert i nær 9 000 selskaper fordelt på 77 land, med en gjennomsnittlig eierandel på 1,3 prosent. Det innebærer at banken er en minoritetsaksjonær i de selskaper fondet er investert i.

Finansdepartementet har i sitt mandat til Norges Bank stilt krav til ansvarlig forvaltning. I mandatet er det vist til internasjonalt anerkjente standarder, som FNs Global Compact, OECDs prinsipper for eierstyring og selskapsledelse og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Disse standardene angir normer for god selskapsstyring, og stiller forventninger til selskapers håndtering av bl.a. miljømessige og samfunnsmessige forhold.

Viktige virkemidler i Norges Banks arbeid med ansvarlig forvaltning er bl.a. å fremme internasjonale standarder og forskning, risikovurderinger om selskapsstyring, miljømessige og samfunnsmessige forhold, dialog med selskaper, klargjøring av fondets forventninger, samt å stemme på generalforsamlinger.

Det er en klar arbeidsdeling i forvaltningen der Finansdepartementet fastsetter overordnede rammer, mens Norges Bank foretar de enkelte investeringer og utøver fondets eierrettigheter uavhengig av departementet. Det er derfor ikke naturlig for meg å kommentere fondets investeringer i enkeltselskaper.

Jeg mener vi har et godt rammeverk for ansvarlig forvaltning av våre felles sparepenger i SPU. Rammeverket høster internasjonal anerkjennelse. I meldingen om Statens pensjonsfond som legges frem for Stortinget 31. mars, vil Finansdepartementet gjøre nærmere rede for arbeidet med ansvarlig forvaltning. Departementet vil også gi sine vurderinger av  retningslinjer for fondets investeringer i statsobligasjoner som et verktøy for Norges Bank i vurderingen av finansiell risiko, slik finanskomiteen ba om i forbindelse med behandlingen av fondsmeldingen i fjor.

Med hilsen
Siv Jensen