Svar på spm. 819 fra stortingsrepresentant Odd Omland

Hva må endres for å likestille driftsutgifter knyttet til nyttekjøretøy i reindrifta og landbruket?

Jeg viser til spørsmål nr. 819 fra representanten Odd Omland 14. mars 2017 til finansministeren:

 «Det er i dag ulike regler knyttet til skatte- og avgiftspolitikken for driftsutgifter for kjøretøy som brukes i hhv. reindriftsnæringen og i landbruket. Hva må ev. endres for å likestille driftsutgifter knyttet til nyttekjøretøy i reindrifta og landbruket, og hvilke merkostnader kan påregnes dersom driftsutgifter for kjøretøy som brukes i reindriftsnæringen underlegges samme skatte- og avgiftsregler som de som i dag gjelder for landbruket?»

Svar:
Fra reindriftsnæringen har det ved flere anledninger blitt hevdet at det foreligger en avgiftsmessig forskjellsbehandling mellom driftsmidler i reindriftsnæringen og i landbruket. Når det gjelder engangsavgiften vises det til at reindriftsnæringen benytter avgiftsbelagte snøscootere, motorsykler og ATVer, mens blant annet traktorer ikke omfattes av avgiften. Tilsvarende vises det til at fradragsretten i merverdiavgiften er avskåret for personkjøretøy, herunder snøscootere, motorsykler og ATVer, mens den ikke er det for traktorer. Videre anføres at snøscootere, motorsykler og ATVer benytter ordinær avgiftslagt bensin, mens traktor kan benytte diesel med lavere avgift.

Den avgiftsmessige behandlingen av reindriftsnæringen ble sist vurdert i Prop. 1 LS (2010-2011) Skatter og avgifter 2011. I vurderingen ble det påpekt at avgiftene som pålegges reindriftsnæringen allerede kompenseres over reindriftsavtalens tilskuddssystem. Særlige avgiftsfritak eller refusjonsordninger for denne næringen vil dermed medføre dobbelt kompensasjon. Videre ble det vist til at «Dersom reindriftsnæringen innrømmes fritak for engangsavgift og full fradragsrett for inngående merverdiavgift ved anskaffelse av snøscootere og terrengmotorsykler vil næringen komme i en unik avgiftsmessig posisjon. Med mindre det innføres særlige bindingsregler, med tilhørende byråkrati og kontrollutfordringer vil aktørene innen denne næringen kunne videreselge kjøretøy avløftet avgift i et marked hvor de øvrige aktørene må betale avgifter. Dette vil gi et incitament for virksomhetene til å anskaffe flere kjøretøy enn det driften tilsier, som deretter videreselges med fortjeneste.» Det ble konkludert med at det ikke bør innføres særlig avgiftsfritak eller refusjonsordninger for reindriftsnæringen. Finanskomiteens flertall tok omtalen til orientering.

Lettelser i skatter og avgifter bør i utgangspunktet gjelde generelt og ikke rettes mot enkelte næringer. Reindriften nyter godt av at engangsavgiften på motorsykler og snøscootere ble redusert med i gjennomsnitt 30 pst. i 2015. Videre er det en særskilt ordning der næringsdrivende i dag kan fradragsføre merverdiavgift ved anskaffelse av én snøscooter annet hvert år. Dette gjelder også reindriftsnæringen.

Det er tidligere gjort et anslag på reindriftens avgifter til staten. I Totalregnskapet for reindriftsnæringen, regnskap 2006 og budsjett 2007, ga Økonomisk utvalg for reindriften et slikt anslag. Utvalget anslår at bensinavgift og engangsavgift ved innkjøp av maskiner og kjøretøy, samt ikke-fradragsberettiget merverdiavgift knyttet til disse transportmidlene utgjorde 13,3 mill. kroner i 2006. Departementet er ikke kjent med oppdaterte anslag på avgiftsinnbetaling fra reindriften. Ettersom reindriftsnæringen allerede kompenseres for disse avgiftene over reindriftsavtalens tilskuddssystem, måtte en ev. omlegging av avgiftene på kjøretøy brukt i reindriftsnæringen motsvares av tilsvarende kutt på budsjettets utgiftsside.    

Med hilsen
Siv Jensen