Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Svar på spm. 863 fra representant Siv Henriette Jacobsen

Om insentiver som kan bidra til opprusting, utvidelse og nybygging av vannkraft i Norge

Jeg viser til brev fra Stortingets president av 5. februar 2020 vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 863 fra representanten Siv Henriette Jacobsen.

Spørsmål:
Vil regjeringen i større grad legge til rette incentiver som kan bidra til opprusting, utvidelse og nybygging av vannkraft Norge, og når kan det forventes at Stortinget får en slik sak til behandling?

Begrunnelse:
2020 markerer startskuddet på et svært viktig tiår. Innen 2030 skal Norge og Europa ha kuttet utslippene med 40 prosent samtidig som omstillingen mot lavutslippssamfunnet må være i gang for fullt. Videreutvikling av fornybar vannkraft vil være et viktig bidrag i klimakampen. Vannkraften som energiform kan begrense uønskede naturinngrep, skape grunnlag for fortsatt bosetting i distriktene – samt være til det beste for både eierkommuner og vertskommuner. Konvertering fra fossil energi til elektrisk energi vil øke strømforbruket i Norge. Det økte forbruket må dekkes av økt utbygging av både vindkraft og vannkraft. Skatteregimet må da derfor tilpasses slik at aktørene stimuleres til å bidra til denne utviklingen. Stikk i strid med behov og mål om økt produksjon av fornybar energi gjør grunnrenteskatten, som skattlegger norsk vannkraft med 37 pst. ekstra skatt, at samfunnsøkonomiske lønnsomme fornybarprosjekter i dag blir ulønnsomme for norske kraftselskaper. Diss selskapene, er for en stor del eid av felleskapet. Dette betyr med andre ord at skatteregimet hindrer utbygging av nye skatteobjekt som vi vil kunne høste av i fremtiden. Østfold Energi har for eksempel vannkraftprosjekter som godt illustrerer dette problemet. Både Mørkedøla og Gravdalen, som samlet vil gi nesten 100 GWh økt fornybarproduksjon, blir ikke realisert da grunnrenteskatten effektivt stopper prosjektene.

Svar:
Vannkraften er en verdifull og miljøvennlig ressurs som vi må ta godt vare på. Som oppfølging av Jeløya-plattformen oppnevnte regjeringen i juni 2018 et ekspertutvalg som skulle gjøre en helhetlig vurdering av kraftverksbeskatningen. Utvalgets hovedoppgave var å vurdere om dagens vannkraftbeskatning hindrer at samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak blir gjennomført.

Utvalgets rapport har vært på høring med frist 1. januar 2020. Det har kommet inn om lag 350 høringssvar. Regjeringen vurderer videre oppfølging av rapporten, blant annet i lys av høringssvarene.

 

Med hilsen
Jan Tore Sanner

Til toppen