Svar på spm. 863 fra stortingsrepresentant Truls Wickholm

Jeg viser til brev av 20. mars 2017 fra Stortingets president med følgende spørsmål til finansministeren fra stortingsrepresentant Truls Wickholm:

Hva er proveny- og fordelingsvirkningene av å redusere verdifastsettelsen av aksjer og driftsmidler i formuesskatten til 0, i kroner og som andel av totale endringer, fordelt etter formue i intervallene 0-1 mill., 1-5 mill. 5-10 mill., 10-20 mill., 20-30 mill., 30-40 mill., 40-50 mill., 50-100 mill., 100 mill og over, og blant topp 1000 personer, 0,1 pst., 1 pst., 2 pst., 5 pst., 10 pst., 12 pst., 15 pst., 20 pst. og bunn 88 pst., 80 pst., 50 pst.?

Svar:
Det legges til grunn at alle formuesposter som omfattes av verdsettingsrabatten for aksjer og driftsmidler, skal gis en verdsettingsrabatt på 100 pst. Det legges videre til grunn at gjeld tilordnet aksjer og driftsmidler skal verdsettes til 0. En slik endring vil redusere provenyet med om lag 7,5 mrd. kroner påløpt sammenlignet med 2017-regler. Tabellene 1 og 2 viser anslag for endringer i skatt i kronebeløp og som andel av samlet skatteendring for ulike grupper etter beregnet nettoformue.

Tabell 1 Anslått endring i skatt for alle personer som er 17 år eller eldre etter beregnet nettoformue¹ ved en verdsettingsrabatt for aksjer og driftsmidler og tilordnet gjeld på 100 pst. Negative tall betyr lettelser. Anslagene er regnet i forhold til skattereglene for 2017.

Beregnet nettoformue1 2017	Antall personer	Skatt i 2017. Mill. kroner	Samlet endring i skatt. Mill. kroner	Gjennomsnittlig endring i skatt. Kroner	Andel av samlet endring Prosent
Negativ formue	1   007 800	100   000	0	0	0
0-1 mill. kr	1   501 200	108   400	0	0	0
1 mill. kr - 5 mill. kr	1   515 900	193   200	-400	-300	5
5 mill. kr - 10 mill. kr	208   300	46   100	-800	-3   700	10
10 mill. kr - 20 mill. kr	44   800	17   900	-1   100	-23   700	14
20 mill. kr - 30 mill. kr	7   900	5   300	-600	-81   000	8
30 mill. kr- 40 mill. kr	3   300	3   200	-500	-143   600	6
40 mill. kr - 50 mill. kr	1   600	2   200	-300	-206   500	4
50 mill. kr - 100 mill. kr	2   900	3   600	-1   000	-350   300	13
100 mill. kr og over	1   600	6   100	-2   800	-1   752 400	37
I ALT	4   295 400	486   000	-7   500	-1   800	100

1. Inkluderer beregnet markedsverdi for primærbolig, sekundærbolig og næringseiendom. For øvrige formuesposter er ligningsverdier benyttet.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Tabell 2 Anslått endring i skatt for alle personer som er 17 år eller eldre gruppert etter beregnet nettoformue¹ ved en verdsettingsrabatt for aksjer og driftsmidler og tilordnet gjeld på 100 pst. Negative tall betyr lettelser. Anslagene er regnet i forhold til skattereglene for 2017.

Gruppering etter beregnet nettoformue' 2017	Antall personer	Skatt i 2017. Mill. kroner	Samlet endring i   skatt. Mill. kroner	Gjennomsnittlig   endring i skatt. Kroner	Andel av samlet   endring Prosent
Topp 0,1 pst.	4   300	9   500	-3   800	-882   900	50
Topp 1 pst.	43   000	31   900	-6   100	-141   700	81
Topp 2 pst.	85   900	45   400	-6   600	-76   300	87
Topp 5 pst.	214   800	74   300	-7   000	-32   700	93
Topp 10 pst.	429   500	110   600	-7   300	-16   900	96
Topp 12 pst.	515   400	123   400	-7   300	-14   200	97
Topp 15 pst.	644   300	141   400	-7   400	-11   400	98
Topp 20 pst.	859   100	169   300	-7   400	-8   600	99
Bunn 88 pst.	3   779 900	362   500	-200	-100	3
Bunn 80 pst.	3   436 300	316   600	-100	0	1
Bunn 50 pst.	2   147 700	167   800	0	0	0

1. Inkluderer beregnet markedsverdi for primærbolig, sekundærbolig og næringseiendom. For øvrige formuesposter er ligningsverdier benyttet.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2014. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er framskrevet til 2017. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablonmessig framskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.

Med hilsen
Siv Jensen