Svar på spm. 909 fra stortingsrepresentant Pollestad

Jeg viser til brev av 27. april 2015 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Geir Pollestad:

”Det fremstilles ofte i den offentlige debatten som om Norge er omgitt av høye tollmurer. Jeg ber om informasjon om hvilke varetyper som er belagt med toll ved import til Norge og hvor mye gir disse i inntekter til staten?

Begrunnelse:
Det er ikke ønskelig med informasjon om hver enkelt toll-linje.»

Svar:
Av industrivarer gjenstår det kun toll på enkelte klær og andre ferdige tekstilvarer som håndklær, duker og gardiner. Tollsatsene for disse varene varierer mellom 5,6 og 10,7 pst. av tollverdien. På landbruksvarer er det svært høye tollsatser på varer som produseres i Norge. Eksempler på dette er biffer og fileter av storfe (344 pst.), hele eller halve skrotter av lam (429 pst.), enkelte melke- og osteprodukter (fra 277 pst. til 443 pst.). og avskårne roser i tiden april-oktober (249 pst.). For bearbeidede landbruksvarer som for eksempel pizza, bakervarer og sjokolade er tollnivået mer moderat, mens det er tollfrihet for mange landbruksvarer som ikke produseres i Norge.

Av spørsmålet går det fram at det ikke er ønskelig med informasjon om hvert varenummer i tolltariffen. For å gi en overordnet oversikt over hvilke varetyper som er belagt med toll, vedlegges en tabell som viser deklarerte tollinntekter i 2013 fordelt på kapitler i tolltariffen. Kilde for tallene er Statistisk sentralbyrå. Departementet har foreløpig ikke informasjon om deklarert toll fordelt på kapitler i 2014.

Jeg vil for øvrig minne om at tollinntekter er et upresist mål på hvor høye tollmurene er. Med høye tollsatser risikerer en at import blir ulønnsomt, og dermed påløper det heller ikke tollinntekter. Et bedre mål på den økonomiske effekten av tollvernet kan være skjermingsstøtte, som angir forskjellen mellom innenlandsk produsentpris og en referansepris multiplisert med produsert mengde. Ifølge OECDs beregninger utgjorde den samlede skjermingsstøtten til norsk jordbruk 7,6 mrd. kroner i 2013. Målt på denne måten er Norge et av landene i verden med høyest grad av skjerming per produsert enhet. Det finnes ikke tilsvarende mål på skjermingen av næringsmiddelindustrien.

Med hilsen
Siv Jensen