Historisk arkiv

Svar på spm. 942 fra stortingsrepresentant Truls Wickholm

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Land-for-land rapportering

Jeg viser til brev 5. mai 2015 fra Stortingets presidentskap vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Truls Wickholm.

Spørsmål:

«Angående forskrift om land-for-land rapportering har PWYP Norge analysert Statoils rapport publisert 19.03.15. Analysen viser at reglene i forskriften ikke følges i denne rapporten. Kan ministeren bekrefte at det er Finansdep. som skal holde oppsyn med at reglene i forskriften følges, vil finansministeren be Statoil om å rapportere på nytt dersom rapporten fra PWYP Norge medfører riktighet, hva vil statsråden gjøre for å klargjøre måten det skal rapporteres på?»

Svar:

Finansdepartementet fører ikke kontroll med de rapporteringspliktiges land-for-land-rapportering. Finansdepartementet har derfor ikke tatt stilling til om Statoils land-for-land-rapport for 2014 er utarbeidet i tråd med forskriftsreglene om land-for-land-rapportering.

Finanstilsynet fører kontroll med at årsregnskap, årsberetning, halvårsregnskap og annen finansiell rapportering fra utstedere av omsettelige verdipapirer som er eller søkes notert på regulert marked i EØS, er i samsvar med lov eller forskrift, jf. verdipapirhandelloven § 15-1 tredje ledd. Det fremgår ikke eksplisitt av bestemmelsen om land-for-land-rapporten omfattes av Finanstilsynets regnskapskontroll. Finanstilsynets kontroll av finansiell rapportering innebærer at det skal etableres ordninger for utvelgelse av foretak og dokumenter som skal være gjenstand for kontroll, og at kontrollen skal innrettes for å avdekke vesentlige rapporteringsavvik, jf. verdipapirforskriften § 13-4. Det påligger derfor ikke Finanstilsynet å kontrollere alle innsendte land-for-land-rapporter under regnskapskontrollen.

EUs rapporteringsdirektiv (direktiv 2004/109/EF) ble endret ved direktiv 2013/50/EU. I endringsdirektivet er det inntatt regler om land-for-land-rapportering, jf. direktivet art. 6. EØS-regler som svarer til rapporteringsdirektivet, er gjennomført i norsk lov. Endringsdirektivet anses EØS-relevant, men er imidlertid ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen.

Etter endringsdirektivet art. 28 skal medlemslandene fastsette nærmere regler om administrative tiltak og sanksjoner for det tilfellet at rapporteringspliktige ikke overholder sine plikter etter nasjonale regler som gjennomfører direktivet. Det er de nasjonale tilsynsmyndighetene som vil følge opp dette, jf. direktivet art. 24. I endringsdirektivet art. 28a bokstav a), heter det at direktivets art. 28b om «Sanctioning powers» skal gjelder ved

«failure by the issuer to make public, within the required time limit, information required under the national provisions adopted in transposition of Articles 4, 5, 6, 14 and 16;»

Som nevnt inneholder art. 6 i endringsdirektivet nærmere regler om land-for-for-land-rapportering. Direktivbestemmelsen innebærer en plikt for tilsynsmyndighetene til å kontrollere innsendingen av de rapporteringspliktiges land-for-land-rapporter innenfor rammen av de etablerte ordningene for utvelgelse.

Norge har vært tidlig ute med å innføre krav om land-for-land-rapportering sammenlignet med andre EØS-land. Første rapporteringsår er 2014, med innsendingsplikt i 2015. Etter min vurdering er det behov for noe mer tid før man har grunnlag for å vurdere hvordan rapporteringspliktige generelt innretter seg etter det nye land-for-land-regelverket. Jeg viser i den forbindelse også til at Finansdepartementet tar sikte på å evaluere det norske land-for-land-regelverket etter tre år, slik at norske erfaringer og posisjoner eventuelt kan spilles inn overfor EU-kommisjonen i forbindelse med deres evaluering av LLR-regelverket i EU.

Med hilsen
Siv Jensen