Svar på spm. 971 fra stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik

Provenyet/kronevirkningen av alle endringer i brukerbetalinger (egenandeler, gebyrer, mm) i perioden 2013-2018

Jeg viser til brev av 16. februar 2018 fra Stortingets presidentskap vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik:

«Kan statsråden gi en oversikt over provenyet/kronevirkningen av alle endringer i brukerbetalinger (egenandeler, gebyrer, mm) i perioden 2013-2018 (hvert år og samlet), fordelt på hver enkelt brukerbetaling, fordelt på ulike sektorer, fordelt på hver person i ulike inntektsintervaller og fordelt på hver person i ulike formuesintervaller?»

Svar:
Statlig tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse finansieres normalt ved bevilgninger over statsbudsjettet. Enkelte statlige tjenester finansieres helt eller delvis av brukerne gjennom gebyr eller avgifter med sektorformål. Disse betalingsordningene fastsettes av det enkelte departement som har ansvar for tjenesten. Siden 2013 er statens samlede inntekter fra gebyrer og avgifter med sektorformål reelt om lag uendret.

Gebyrer kan kreves for en klart definert tjeneste og skal ikke finansiere noe annet eller mer enn kostnaden av tjenesten. Sektoravgifter skiller seg fra gebyrer ved at det ikke er en direkte sammenheng mellom betalingen for og leveringen av tjenesten, og ved at flere betaler enn de som mottar tjenesten. Det er et krav at sektoravgifter avgrenses til den sektoren eller næringen som nyter godt av tjenesten, for eksempel til enhetene innenfor et tilsynsområde. Finansdepartementet har fastsatt overordnede bestemmelser for statlig gebyr- og avgiftsfinansiering (rundskriv R-112/2015), som setter krav til innføring og gjennomføring av gebyr eller sektoravgift.

Utviklingen i statens inntekter fra gebyrer, sektoravgifter og betalingsordninger utenfor statsbudsjettet er beskrevet i Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018, kapittel 12. Av en samlet gebyr- og avgiftsfinansiering på vel 9,2 mrd. kroner i 2016 utgjorde gebyrinntektene halvparten, mens sektoravgifter utgjorde vel 2,4 mrd. kroner og avgifter utenfor statsbudsjettet knapt 2,2 mrd. kroner. Bompengefinansiering, lufthavnavgifter, kringkastingsavgiften, egenandeler i helsevesenet, gebyrer til låne- og garantiordninger og mulkt eller straffegebyrer inngår ikke i disse tallene.

Statens samlede inntekter fra sektoravgifter anslås til vel 3,4 mrd. kroner i 2018. I 2013 var inntekten fra sektoravgifter vel 1,9 mrd. kroner. Veksten skyldes i hovedsak at tidligere avgifter utenfor statsbudsjettet og enkelte gebyrer er omgjort til sektoravgifter. For eksempel ble påslaget på nettariffen og forskningsavgift på landbruksprodukter tatt inn på statsbudsjettet i 2017, mens gebyrer til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet ble omgjort til sektoravgift. Oppgaver som i dag finansieres helt eller delvis av sektoravgifter er blant annet sektorrettet tilsyn og kontroll, energisparing og klimatiltak, sektorrettet forskning og ressursovervåkning, lostjenesten, vilt- og fiskepleie, miljøtiltak på Svalbard og tiltak for å beskytte kulturminner. Prop. 1 LS (2017–2018), tabell 12.1 gir en oversikt over innbetalte sektoravgifter i 2016 og anslag for inntektene i 2017 og 2018.

Finansdepartementet utarbeider ikke oversikt over hvordan brukerbetaling belastes henholdsvis privatpersoner eller næringer og hvordan innbetalingene fordeler seg på ulike inntekts-/formuesintervaller. Departementet gir av den grunn ikke anslag på fordelingsvirkninger av endringer i gebyrer eller sektoravgifter. For øvrig gjør jeg oppmerksom på at egenandelsregisterforskriften ikke gir hjemmel til å koble egenandelsdata med andre registre slik at det kan gjøres analyser etter for eksempel inntekt og egenandelsutgifter.

 

Med hilsen
Siv Jensen

Til toppen