Svar på spm. 986 fra stortingsrepresentant Geir Pollestad vedrørende ilagt forsinkelsesgebyr

Jeg viser til brev 18. mai 2015 fra Stortingets presidentskap vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Geir Pollestad.

Spørsmål:

«I år er en rekke regnskapspliktige uten registrert e-postadresse i Altinn ikke blitt purret ved manglende levering av årsregnskap. Mange har som følge av dette fått 45.000 kroner i forsinkelsesgebyr. Dette kan for eksempel skyldes manglende signering i Altinn. Bedriftene har ikke fått beskjed om at det løp forsinkelsesgebyr før kravet fra statens innkrevingssentral kom i posten. Vil statsråden be om at det blir foretatt en fornyet vurdering av disse kravene om forsinkelsesrenter?»

Begrunnelse:

«Regnskapsregisteret i Brønnøysund har lagt om rutinene og varsler ikke lenger pr. brev vedrørende purring av regnskapspliktige som ikke har sendt inn sine årsregnskap i rett tid.

Jeg er kjent med en bedrift i Rogaland som har fått krav om forsinkelsesgebyr. Her var regnskap levert i rett tid til Altinn, men ikke sendt videre på grunn av manglende elektronisk signering. Dette fremstår som stivbent regelrytteri. Forsinkelsesgebyrets funksjon skal være å fremtvinge at den pålagte oppgaven faktisk gjennomføres. Et forsinkelsesgebyr vil ha svært liten effekt for de bedrifter som verken er kjent med at de har unnlatt å levere regnskap og heller ikke er kjent med at forsinkelsesgebyret løper. I et slikt tilfelle minner dette mer om straff.»

Svar:

Alle regnskapspliktige har en lovpålagt plikt til å sende inn sine årsregnskap mv. til Regnskapsregisteret senest én måned etter fastsetting, jf. regnskapsloven § 8-2 første ledd. Dersom årsregnskap mv. ikke er sendt innen fristen, eller dersom det etter fristen hefter mangler ved innsendte dokumenter, skal den regnskapspliktige betale forsinkelsesgebyr inntil innsendingsplikten er oppfylt eller mangler er rettet, men ikke for mer enn 26 uker, jf. regnskapsloven § 8-3 første ledd. Regnskapsregisteret har ikke adgang til skjønnsmessig å vurdere hvorvidt forsinkelsesgebyr skal ilegges eller ikke.

Hovedformålet med reglene om forsinkelsesgebyr ved manglende innsendelse av årsregnskapet mv. er, som representanten viser til, ikke først og fremst å straffe, men å få rapporteringspliktige til å overholde innsendingsplikten etter regnskapsloven. Innsending av årsregnskapene mv. via Altinn-portalen forutsetter imidlertid blant annet elektronisk signering fra en person som har en rolle i selskapet, eks. styremedlemmer, daglig leder, revisor eller regnskapsfører. Innsendingen av årsregnskap mv. til Regnskapsregisteret via Altinn-portalen er ikke fullført før denne elektroniske signeringen er utført.

1. juli 2014 trådte endringene i forskrift 25. juni 2004 nr. 988 om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen (eForvaltningsforskriften) i kraft. Endringen i forskriften gjelder hele forvaltningen, og innebærer at elektronisk kommunikasjon mellom forvaltningen og næringslivet er gjort obligatorisk, forutsatt at forvaltningen har lagt til rette for det. Privatpersoner har, i motsetning til næringsdrivende, mulighet for å reservere seg mot elektronisk kommunikasjon, jf. forskriften § 9.

Endringene i eForvaltningsforskriften har medført endringer i rutinene til flere offentlige instanser, herunder hos Regnskapsregisteret, som har gjennomført flere tiltak i forbindelse med praksisomleggingen. I Altinn er det laget et eget kontaktregister for å sikre at informasjon om næringslivets elektroniske kontaktinformasjon til enhver tid er så oppdatert som mulig, samt at det er gjort endringer i Altinn som innebærer at det kan gis flere elektroniske varsler.

Brønnøysundregistrene la også i september 2014 ut en nyhetssak på sine hjemmesider om praksisendringen til Regnskapsregisteret. I nyhetssaken ble det opplyst om at Regnskapsregisteret etter praksisendringen bare ville sende ut varsler elektronisk, og at kontaktinformasjon for slik varsling ville bli innhentet fra Altinn. Viktigheten av at både enhetsprofilen og personlig kontaktinformasjon i Altinn var oppdatert ble understreket. I tillegg har regjeringen lagt ut informasjon på sine hjemmesider om endringene i forvaltningsloven og eForvaltningsforskriften.

Selv om Regnskapsregisteret ikke har adgang til å beslutte at det ikke skal ilegges forsinkelsesgebyr ved for sen eller mangefull innsending av årsregnskapet mv., har Regnskapsregisteret etter regnskapsloven § 8-3 tredje ledd kompetanse til helt eller delvis å ettergi ilagt forsinkelsesgebyr. En eventuell ettergivelse forutsetter at det blir gjort sannsynlig at innsendingsplikten ikke er overholdt som følge av forhold utenfor den regnskapspliktiges kontroll, eller dersom særlige rimelighetsgrunner tilsier det. En søknad om ettergivelse av ilagt forsinkelsesgebyr må vurderes konkret i det enkelte tilfellet, og et eventuelt avslag på slik søknad fra Regnskapsregisterets side kan påklages til Statens innkrevingssentral.

Etter det jeg har fått opplyst har antall søknader om ettergivelse av forsinkelsesgebyr til Regnskapsregisteret ligget på et stabilt nivå de senere årene, og det har ikke vært noen særlig endring i antall mottatte søknader for regnskapsåret 2013 sammenlignet med tidligere år. 

Med hilsen 

Siv Jensen