Svar på spm. nr. 1079 fra stortingsrepresentat Truls Wickholm

Fremskriving av pensjonsutgifter

Jeg viser til brev av 9. mai fra Stortingets president vedlagt spørsmål fra stortingsrepresentant Truls Wickholm til skriftlig besvarelse:

«Forsker Nils Martin Stølen ved SSB har beregnet at uten Pensjonsreformen ville statens utgifter til alderspensjon allerede i 2040 antakelig ha blitt mer enn 100 milliarder kroner høyere hvert år, sammenlignet med utgiftene i 2015.

Er dette i tråd med forutsetningene Finansdepartementet har lagt til grunn for basisforløpet?»

Finansdepartementets svar:
Finansdepartementet benytter seg av Statistisk sentralbyrås mikrosimuleringsmodell MOSART til fremskrivinger av pensjonsutgifter. Denne modellen inneholder en detaljert beskrivelse av det norske pensjonssystemet.

Fremskrivingene av pensjonsutgiftene i Perspektivmeldingen 2017 tar utgangspunkt i dagens pensjonssystem, og det er ikke gjennomført beregninger av utviklingen i utgiftene dersom pensjonsreformen ikke hadde blitt gjennomført. Fremskrivingene til Perpektivmeldingen fanger blant annet opp hvordan levealdersjusteringen av pensjonsutbetalingene bidrar til å redusere veksten i pensjonsutgiftene.

Fremskrivingene av arbeidsstyrken tar utgangspunkt i historiske yrkesandeler etter alder, kjønn og landbakgrunn, men legger til grunn noe høyere sysselsetting blant eldre. Økt levealder forventes å gi flere friske leveår, og dermed en større en større potensiell arbeidsstyrke, samtidig som pensjonsreformen styrker insentivene til å stå i arbeid. Disse justeringene i Perspektivmeldingen bidrar til å trekke opp arbeidsstyrken i 2060 med 2 pst. sammenliknet med uendrede yrkesandeler. Det bidrar til å øke skattegrunnlaget for finansiering av pensjonsutgiftene og andre offentlige utgifter.

Det er betydelig usikkerhet om utviklingen i arbeidsmarkedet i tiårene fremover. Samtidig er utviklingen i arbeidsmarkedet særlig viktig for offentlige finanser og bærekraften i velferdsordningene. Dette er belyst i egne virkningsberegninger i Perspektivmeldingen 2017, se for eksempel figur 11.8 og avsnitt 11.4.

I SSBs Økonomiske analyser nr. 5/2016 presenterer Nils Martin Stølen oppdaterte fremskrivinger av pensjonsutgiftene, arbeidsstyrken og offentlige finanser. På usikkert grunnlag anslår Stølen at pensjonsreformen bidrar til å styrke offentlige finanser med 149 mrd. kroner i 2040.

SSB har også benyttet MOSART som modellgrunnlag i sine beregninger.

Beregningene er likevel ikke helt sammenlignbare med beregninger i Perspektivmeldingen. Det må ses i sammenheng med at de eksogene anslagene, herunder for sysselsettingen, som ligger til grunn for å beregne pensjonsutgiftene i MOSART, kan være forskjellige i beregningen fra SSB og FIN. Fordi Finansdepartementet ikke har sammenliknet beregningene i Perspektivmeldingen med et referanseforløp uten pensjonsreform, kan vi ikke tallfeste samme type spørsmål som SSB gjør i ØA 5/2016.

Med hilsen

Siv Jensen