Historisk arkiv

Svar på spm. nr. 671 fra stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Jeg viser til brev 26. februar 2016 fra Stortingets presidentskap vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien.

«Er finansministeren villig til å vurdere SMB-rabatten på nytt i lys av den nå økende arbeidsledigheten i landet, og kan hun foreslå hvordan den bør utformes for våre forhold?»

Begrunnelse:

«Norske bedrifter melder i dag om vanskeligheter med å få finansiering hos bankene, som har strammet inn sin kredittpraksis. Bankene oppgir i Norges banks utlånsundersøkelse at kapitaldekningskrav er den viktigste grunnen til denne praksisendringen. EU har for lengst innført en såkalt SMB-rabatt for å hindre at kapitaldekningskravene gir urimelige utslag for små og mellomstore bedrifter. Regjeringen har tidligere avvist å innføre ordningen i Norge.

Bedriftene er avhengig av finansiering for å være i stand til å skape arbeidsplasser og verdier. Små og mellomstore bedrifter har færre finansieringsmuligheter enn større bedrifter og er i stor grad prisgitt bankene og deres utlånspraksis. Det kan argumenteres med at innføring av en SMB-rabatt kan avhjelpe noe av den relative ulempen små bedrifter har overfor større når det gjelder finansiering. Slik sett kan

SMB-rabatten, om den utformes riktig, sikre mer rettferdig konkurranse og større økonomisk effektivitet.

Et annet moment er at det påviselig også har oppstått en uheldig konkurransevridning mellom bankene som følge av regjeringens motvilje mot SMB-rabatten. Ved at utenlandske banker som opererer i Norge, får anledning til å benytte rabatten, mens norske banker avskjæres denne muligheten, oppstår det en uheldig konkurranseulempe for norske banker. I Finanstilsynets rapport «Finansielle utviklingstrekk» fra november 2015 går det så også frem at utenlandske banker øker sine markedsandeler for næringslån betydelig på bekostning av norske banker.

Et tredje moment er at det også ut fra et bankfaglig ståsted kan være grunn til å gå inn for SMB-rabatten. Blant annet konkluderer en rapport fra Fitch ratings («Basel II: Refinements to the framework», 2003) med at veldiversifiserte SMB-porteføljer medfører et lavere kapitaldekningsbehov enn tilsvarende porteføljer med store foretak.

Når det gjelder den tekniske utformingen av en slik SMB-rabatt, har man i EU valgt å benytte en multiplikasjonsfaktor på 0,7619 for lån til små og mellomstore bedrifter (jf. ditt svar på spm. 931). I Norge har man nå noe høyere totale kapitaldekningskrav enn i EU, og man har dessuten særlige kapitaldekningskrav som bare omfatter noen banker (såkalt buffer for systemviktige institusjoner). Det er neppe noen grunn til at slike krav skal lempes på for SMB-lån, og multiplikasjonsfaktoren burde følgelig i Norge variere mellom ulike typer banker. Jeg imøteser ellers hvordan statsråden ser for seg at en SMBrabatt kan utformes i Norge og hvor raskt den kan innføres.»

Svar:

I EU-forordning 575/2013 (CRR) er det en særskilt bestemmelse om kapitalkrav for utlån til små og mellomstore bedrifter. Små og mellomstore bedrifter er i denne sammenhengen definert som foretak med årlig omsetning under 50 millioner euro, tilsvarende omtrent 475 millioner norske kroner. Rabatten er begrenset til utlån til slike foretak på under 1,5 millioner euro, tilsvarende omtrent 14 millioner norske kroner.

Etter artikkel 501 skal kapitalkrav for utlån til små og mellomstore bedrifter, slik små og mellomstore bedrifter er definert i kommisjonsrekommandasjon 2003/361/EF, multipliseres med en faktor på 0,7619. Det vil si at kapitalkravet reduseres med nær 24 pst., som er bevaringsbufferens andel av summen av det ordinære kapitalkravet på 8 pst. og bevaringsbufferkravet på 2,5 pst.[1] Dette er en overgangsbestemmelse som EU skal vurdere på nytt i 2017.

Det er viktig å ha klart for seg at den økonomiske bakgrunnen for bestemmelsen har vært å fylle et finansieringsgap for små og mellomstore bedrifter i EU som har hatt eller fortsatt har begrenset tilgang på alternativ finansiering, som følge av bankkrisen i EU da regelen ble vedtatt (i 2011). Formålet har dermed vært å få i gang et lånemarked som ikke fungerer, for å sikre at SMB-foretak får tilstrekkelig kreditt. Bestemmelsen har altså gjenspeilet den økonomiske situasjonen i EU, der gjenopphentingen etter finanskrisen fremdeles går sakte og arbeidsledigheten er høy i mange land. I tillegg kan det se ut som om det har det vært utfordrende for mange banker å oppfylle de nye kapitalkravene som fases inn.

Finansdepartementet har i hovedsak gjennomført EUs nye regelverk om kapitalkrav til banker mv. basert på forslag fra både Banklovkommisjonen og Finanstilsynet, etter å ha vært på høring. Regelverket er EØS-relevant, men er ikke tatt inn i EØS-avtalen ennå, jf. at også dette regelverket tillegger tilsynsbyråene i EU kompetanse. I Finanstilsynets høringsnotat 24. januar 2014 om gjennomføring av CRD IV i norsk regelverk foreslo tilsynet ikke å innføre den såkalte SMB-rabatten. Finanstilsynet viste til at rabatten ikke er forsvarlig ut fra soliditetshensyn og at begrunnelsen for bestemmelsen ikke er relevant for Norge. Analyser utført av Finanstilsynet har vist at mindre aksjeselskaper i gjennomsnitt har høyere risiko enn større selskaper, jf. bl.a. Finansielle utviklingstrekk 2013 (s. 70 ff.). Videre konkluderte EBA i en vurdering av risikoen ved utlån til SMB i 2012, at det ikke var grunnlag for å gi reduserte kapitalkrav.

I Norge har norske banker for tiden svært gode resultater, er lønnsomme og oppfyller allerede de nye kravene. Samlet sett holder kredittveksten til næringslivet seg godt oppe. Innenlandsk kredittvekst til ikke-finansielle foretak (K2) har siden 2012 ligget mellom 3 og 4 pst. De siste par årene har bankene vært ivrige på å øke sine utlån til næringslivet, mens låneveksten fra obligasjonsmarkedene har falt tilbake. Gjennom 2015 lå utlånsveksten fra bankene til næringslivet på mellom 5 og 8 prosent, dvs. vesentlig høyere enn veksten i økonomien. Det vises her til omtale i Norges Banks pengepolitiske rapport nr. 4/15 s. 36, herunder figur 3.11 om kreditt fra utvalgte kilder til norske ikke-finansielle foretak.

Ifølge Norges Banks utlånsundersøkelse svarte bankene i 4. kvartal 2015 at de strammet inn kredittpraksisen overfor næringslivet noe, spesielt for utlån til næringseiendom, og viste blant annet til økte kapitalkrav som årsak. Bankene venter ifølge undersøkelsen ikke en videre innstramming i første kvartal 2016, med unntak av lån til næringseiendom. NHOs økonomibarometer for 4. kvartal 2015 viser at det fortsatt er en liten andel, om lag 12 pst av bedriftene, som svarer at deres investeringer begrenses av manglende tilgang til kreditt og finansiering. Manglende kapitaltilgang kommer nederst på listen over faktorer som begrenser investeringene. Bedriftene peker på lavere etterspørsel, manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft og svakere markedssituasjon som de viktigste hindrene for investeringer.

I Finanstilsynets rapport fra november 2015 vises det, som du nevner, tall for utlånsveksten til person- og bedriftskunder i Norge. I begge markedene har filialer av utenlandske banker hatt høyere utlånsvekst enn norske banker den siste tiden. Markedsandelen til norske banker i det norske bankmarkedet har likevel holdt seg ganske stabil over lang tid, både i person- og bedriftsmarkedet. Vi ser nå at noen utenlandske filialer i Norge øker utlånsveksten, men norske banker har likevel en markedsandel på linje med det de hadde før den internasjonale finanskrisen. Økt vekst i enkelte utenlandske filialer må også ses i sammenheng med vekstmål og andre strategiske mål for driften.

Slik situasjonen er i dag, ser det ut til at det norske kredittmarkedet fungerer godt, og lønnsomme investeringer synes gjennomgående å ha god tilgang til finansiering. I Norge kan bankenes risikomodeller undervurdere kredittrisikoen, fordi vi har en lang og temmelig uforstyrret periode med lave tap bak oss. Det vil derfor ikke være riktig å sette lavere kapitalkrav enn det som følger av disse modellene. Effekten av kapitalkravene vil påvirke bankenes samlede kapitalbehov for en gitt utlånsportefølje, men bankenes kanalisering av kapital videre til kundene vil også omfatte en risiko- og lønnsomhetsvurdering som er frikoblet fra de formelle kapitalkravene. En SMB-rabatt som ikke er begrunnet i faktiske risikoforhold vil derfor kunne ha begrenset virkning for prisingen av lån til små bedrifter, men i stedet svekke bankenes soliditet over tid.

Det norske kapitaldekningsregelverket hviler på prinsippet om at kapitalkrav bør reflektere risiko, og at lik risiko bør reguleres likt. Banker med høy egenkapital er en forutsetning for god og riktig utlånsaktivitet. Svakere banker vil kunne få økte innlånskostnader ved uro i markedene, og tilliten kan bli satt på prøve (slik vi så i 2008). Det skal svært lite til før økte innlånskostnader øker bankenes kapitalkostnad og dermed utlånsrentene. Det vil i stor grad gå utover små og mellomstore bedrifter.

Med hilsen 

Siv Jensen

 



[1] Henvisningen til kommisjonsrekommandasjonen innebærer bl.a. en øvre grense for låntakerbedriftenes årlige omsetning på vel 475 mill. kroner. Er utlånet ikke sikret med pant i boligeiendom, får multiplikatoren anvendelse bare dersom banken ikke låner ut mer enn 1,5 mill. euro til den enkelte låntaker.