Svar på spørsmål nr 134 fra stortingsrepresentant Trond Giske

Jeg viser til brev 27. oktober 2017 fra Stortingets presidentskap, vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Trond Giske:

 «Spørsmål:
Hva er begrunnelsen for den omfattende omorganiseringen av SSB og i hvilken grad skjer endringene etter skriftlig eller muntlig samtykke fra departementet?

Begrunnelse:
Regjeringen satte for et år siden ned et utvalg til å gjennomgå statistikkloven og har som medlemmer fageksperter og representanter fra departementene og partene i arbeidslivet. Utvalget skal legge fram sin rapport mot slutten av dette året. På bakgrunn av dette arbeidet skal Stortinget ta stilling til hva vi ønsker Statistisk sentralbyrå skal være og hva slags samfunnsoppdrag institusjonen skal utføre.

Men parallelt med dette lovarbeidet er det satt i gang et omfattende arbeid med omorganisering av Statistisk sentralbyrå. Dette arbeidet omfatter både statistikkproduksjonen og forskningsvirksomheten. Jeg kan ikke se at det står noe om rammene for en slik omorganisering i Finansdepartementets sentrale styringsdokument for Statistisk sentralbyrå, Tildelingsbrevet, for 2017. Tildelingsbrevet inneholder imidlertid følgende formulering: «Vurderinger av eventuelle organisatoriske endringer av større omfang skal forelegges departementet på et tidlig tidspunkt av prosessen.»

Statistisk sentralbyrå er en svært viktig samfunnsinstitusjon med en sentral plass i norsk samfunnsplanlegging. Det gjelder både statistikkproduksjonen og forskningsvirksomheten. SSB har bygd opp økonomiske modeller som står helt sentralt i arbeidet i Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, som nylig rundet 50 år. Modellene og SSBs analyser bidrar til tillit mellom partene i arbeidslivet, ved at man blir enige om faktagrunnlaget for inntektsoppgjørene.

Statistisk sentralbyrå har utviklet modeller som er sentrale for beslutningsgrunnlaget for regjering og Storting på viktige områder:

-         analyser av den makroøkonomiske utviklingen

-         analyser av ulike skatteopplegg, bl.a. fordelingsvirkninger av disse.

-         Analyser av utslipp av forurensende stoffer og stoffer som påvirker det globale klimaet

-         analyser av befolkningsutviklingen framover

-         analyser av bærekraften i offentlige finanser

Omorganiseringen har i følge media skapt en tiltakende uro i Statistisk sentralbyrå. Også fra partene i arbeidslivet, og fra andre sentrale samfunnsaktører, har det kommet bekymringsmeldinger om nedprioritering av de økonomiske modellene fra ledelsen i Statistisk sentralbyrå.

Det er bekymringsfullt om mange av de beslutningene som naturlig vil inngå i Stortingets behandling av loven i praksis vil være tatt før Stortinget får saken på bordet. De nye forskerkriteriene for SSB, som er gitt tilbakevirkende kraft, kan gå ut over SSBs evne og kapasitet til å gjennomføre sitt samfunnsoppdrag.»

Svar:
Statistisk sentralbyrås (SSBs) oppgaver og samfunnsoppdrag følger av statistikkloven. Her fremgår det blant annet at SSB skal produsere statistikk og analyser av viktighet for det norske samfunnet, med så høy kvalitet og så effektivt som mulig.

SSB har selv igangsatt et arbeid for å modernisere statistikkproduksjonen og styrke den faglige standarden på egen forskning. Som en del av dette arbeidet har administrerende direktør arbeidet med flere organisatoriske endringer i virksomheten. 

SSB har orientert departementet om prosessene gjennom den ordinære styringsdialogen. Departementet har i denne dialogen understreket at SSB må ivareta sitt viktige samfunnsoppdrag. Det innebærer leveranser til ulike departement, til Stortinget, til partene i arbeidslivet og til samfunnet generelt.

For å forsikre meg om at SSB fortsatt kan levere god, relevant og uavhengig statistikk og analyser hadde jeg denne uken et møte med administrerende direktør Meyer for å få nærmere orientering om situasjonen. Jeg har invitert Meyer til et nytt møte i neste uke.  

Med hilsen

Siv Jensen