Svar på spørsmål nr. 26 fra stortingsrepresentant Marianne Marthinsen

Jeg viser til brev 28. oktober 2013 fra Stortingets presidentskap vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Marianne Marthinsen.

«På regjeringen.no kan vi lese at finansministeren ber Finanstilsynet 'vurdere om retnings­linjene praktiseres på en fleksibel måte slik at det blir tatt hensyn til boligkjøpernes betalingsevne.' På Fremskrittspartiets hjemmeside skriver finansministeren 'Selv sendte jeg et brev til Finanstilsynet i går hvor jeg ber om en fleksibel og fornuftig forvaltning av egen­kapitalkravet til låntakere.' Her går m.a.o. statsråden lenger, og utelater ordet 'vurdere.' På hvilken måte er dette kommunisert til Finanstilsynet?»

Begrunnelse
«De borgerlige partiene gikk i valgkampen svært høyt på banen med et felles løfte om å redusere egenkapitalkravet for boliglån fra 15% til 10%. Dette løftet har de senere gått bort fra, med henvisning til at de ikke kan overprøve Finanstilsynets anbefaling, til tross for at Finansdepartementet sitter med alle fullmakter. I stedet loves det en mer fleksibel praktisering av kravet.

I rundskriv 29/2011(Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål) fra Finanstilsynet, står det:

'Ved avvik fra normene i punktene 2, 3, 6 og 7 må det enten foreligge en formell tilleggs­sikkerhet i form av sikkerhet i annen eiendom, tilsagn om personlig sikkerhet for deler av lånet (kausjon/garanti) eller banken må ha gjort en særskilt forsvarlighetsvurdering. Kriterier for forsvarlighetsvurderingen bør fastsettes av styret i den enkelte bank.'

Bankene har med andre ord mulighet til å fravike kravet om 15% egenkapital, også i dag, dersom det stilles tilstrekkelig tilleggssikkerhet.

Det er derfor vanskelig å se at finansministerens brev til Finanstilsynet om å vurdere fleksibiliteten i retningslinjene innebærer noen vesentlig endring. Statsråden går imidlertid lengre i uttalelser på Fremskrittspartiets hjemmeside og i sin landsstyretale 26.10.2013. I disse uttalelsene gir statsråden uttrykk for at hun har instruert Finanstilsynet om å innføre en mer fleksibel praksis, noe som er vesensforskjellig fra å be tilsynet om å vurdere om retningslinjene praktiseres på en fleksibel måte.»

Svar:
Finansdepartementet sendte 25. oktober 2013 et brev til Finanstilsynet (kopi vedlagt) med oppdrag om blant annet å gjennomgå hvordan retningslinjene for forsvarlig utlånspraksis for boliglån er gjennomført i bankene, og hvilke virkninger tiltaket kan ha hatt for husholdningene, bankene og boligmarkedet. Gjennomgangen skal foreligge senest innen utgangen av januar neste år. Når svaret fra Finanstilsynet foreligger, regner jeg med å ha et godt grunnlag for å vurdere normene om forsvarlig bolig­lånspraksis nærmere, herunder blant annet om det er behov for eventuelle endringer eller presiseringer i retningslinjene. Dette vil også henge sammen med situasjonen i boligmarkedet.

Finanstilsynet skal også vurdere om en forskriftsfastsettelse fra departementet er mer egnet enn å ha normer om boliglånspraksis i form av retningslinjer fra Finanstilsynet, og tilsynet skal eventuelt utarbeide utkast til regler. Etter mitt syn må normer om forsvarlig boliglånspraksis, enten de gis i forskrift fra departementet eller som retnings-linjer fra Finanstilsynet, gi rom for den fleksibiliteten som er nødvendig for at trygge låntakere kan regne med å få boliglån hos bankene. Egenkapitalkravet må derfor praktiseres på en fleksibel måte slik at det hensyntar boligkjøpers betalingsevne. Dette har departementet også gitt uttrykk for i brevet til Finanstilsynet 25. oktober 2013.

For øvrig viser jeg til mitt svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 11 fra stortings­representant Stine Renate Håheim, jf. brev 29. oktober 2013 (kopi vedlagt).

Med hilsen

Siv Jensen