Historisk arkiv

Svar på spørsmål nr 694 fra stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Internasjonalt samarbeid på skatteområdet

Jeg viser til brev av 15. januar 2018 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik:

«Vil statsråden ta initiativ til utarbeidelse av en liste over ikke-samarbeidende skattejurisdiksjoner og en liste med land som påtår seg forpliktelser om økt åpenhet på skatteområdet, avskaffe urimelige skatteordninger og implementere anti-BEPS-tiltak, etter samme modell som økonomi- og finansministrene i EU har vedtatt, og vil også EU-land bli vurdert som del av en slik prosess?

Begrunnelse:
Økonomi- og finansministrene i EU vedtok 5. desember 2017 rådskonklusjoner som inneholder en liste over ikke-samarbeidende skattejurisdiksjoner – omtalt som «svartelisten» (Annex I). Listen omfatter 17 land, blant annet Bahrain, Grenada og Panama. Ministrene vedtok videre en liste over land som har påtatt seg forpliktelser og dermed inntil videre har unngått svartelisting, omtalt som «grålisten» (Annex II). Denne listen inneholder 47 land, herunder EFTA-landet Sveits og EFTA/EØS-landet Liechtenstein. Landene har forpliktet seg innen utgangen av 2018 (ev. 2019) til en eller flere av følgende: økt åpenhet på skatteområdet, avskaffe urimelige skatteordninger og implementere anti-BEPS-tiltak. Også Norge har, sammen med 91 andre land, blitt vurdert underveis i prosessen, men har fått tilbakemelding på at vårt regelverk er i tråd med undersøkelseskriteriene og at vi ikke ble ført opp på listen.

I følge Økonominytt nr. 13/2017 fra finansrådene ved Norges delegasjon til EU er «enkelte grupperinger i Europaparlamentet, mange NGOer og – ikke minst – listeførte land er kritiske til at ikke EUs medlemsland har gjennomgått samme grundige behandling.

I følge Oxfams rapport ville Irland, Nederland, Malta og Luxembourg blitt svartelistet om de var blitt vurdert etter samme kriterier som tredjelandene.»

Svar
Regjeringen arbeider aktivt for økt åpenhet og internasjonalt samarbeid på skatteområdet. Norge er en aktiv pådriver i dette arbeidet internasjonalt. Regjeringen har prioritert dette arbeidet for å sikre at norske skattemyndigheter har de nødvendige verktøyene for å fastsette riktig skatt i Norge. Norske myndigheter bidrar også i det internasjonale arbeidet mot uheldig skattekonkurranse, overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlag. Regjeringen har allerede gjennomført i norsk rett en rekke av BEPS-tiltakene som skal samordne og forsterke det nasjonale regelverket mot overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget. Arbeidet med å forsterke skatteavtalene inngått med andre stater, er også godt i gang.

Regjeringen har de siste årene prioritert internasjonalt samarbeid for å nå målene om økt åpenhet og informasjonsutveksling og forebygging av uheldig skattekonkurranse og andre uheldige skattetilpasninger både nasjonalt og internasjonalt. Norge deltar aktivt i det internasjonale arbeidet på dette området. Arbeidet gjennomføres av OECD og Global Forum on Transparency and Exchange of Information, og er viktig både for å sikre en global tilslutning til og en effektiv implementering av de målene som er satt. Dette arbeidet kan ikke utføres av ett land alene.

Jeg mener det er viktig å fortsette å prioritere det internasjonale arbeidet for økt åpenhet og samarbeid på skatteområdet, herunder arbeidet mot skadelig skattekonkurranse, overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget. Som en del av dette arbeidet, mener jeg at det er naturlig å foreta en løpende vurdering av Norges eksisterende eller potensielle samarbeidspartnere og eventuelt vurdere egnede tiltak dersom en jurisdiksjon viser seg å ikke være samarbeidsvillig på aktuelle områder. Hvilke tiltak som anses best egnet, vil avhenge av den aktuelle situasjonen.

Jeg mener at på det nå ikke er aktuelt å innføre en tilsvarende svarteliste som den som er utarbeidet i EU. Listen i EU og den screening prosessen som er blitt gjennomført i forbindelse med utarbeidelsen av listen, har vært sterkt kritisert internasjonalt for manglende åpenhet rundt prosessen og kriteriene for å havne på de aktuelle listene. Implikasjonene av å bli oppført på EUs lister er også uklare. Inntil videre er det derfor lite hensiktsmessig å starte arbeidet med en evalueringsprosess av «ikke-samarbeidsvillige jurisdiksjoner» tilsvarende den som er gjennomført i EU.

Med hilsen

 Siv Jensen