Svar på spørsmål nr. 1034 fra stortingsrepresentant Åsunn Lyngedal

Jeg viser til brev 21. februar 2019 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Åsunn Lyngedal:

Spørsmål:

Hvilke planer har statsråden for utvikling av regelverk for ulike former for folkefinansiering, og er det vurdert å innlemme aktørene i sandkassa for Fintech? 

Begrunnelse:

Flere aktører som ønsker å drive folkefinansiering mener det tar for lang tid å få de nødvendige tillatelser til å drive sin virksomhet i Norge. Aktørene opplyser at både regelverk og veiledningen i våre nordiske naboland er mer hensiktsmessig enn i Norge og gjør det enklere for folkefinansieringsaktører å etablere seg i våre naboland. Regjeringen sier i Granavollen-erklæringen: «Regjeringen vil legge til rette for folkefinansiering både gjennom forenklinger for næringen og økt trygghet for forbrukere, og vurdere å etablere et eget regelverk for folkefinansiering i lys av utviklingen internasjonalt, blant annet i EU.»

Svar:

Regjeringen vil legge til rette for folkefinansiering både gjennom forenklinger for næringen og økt trygghet for forbrukere. Finansdepartementet har nylig hatt på høring et forslag om at de som yter lån til næringsvirksomhet gjennom en låneformidlingsplattform, skal unntas fra konsesjonsplikten for finansieringsvirksomhet dersom utlånene ikke overstiger 1 mill. kroner per år. Forslaget innebærer et målrettet unntak fra konsesjonsplikten for utlån gjennom plattformer for lånebasert folkefinansiering. Forslaget er nå til behandling i departementet.

I høringsnotatet uttalte departementet blant annet:

«Departementet fortsetter å følge utbredelsen av finansiell folkefinansiering, og vurderer løpende behovet for eventuelle andre regelverkstilpasninger. Departementet vil ikke utelukke at det vil kunne være behov for ytterligere justeringer, eller at det vil kunne vise seg behov for å supplere med mer konkrete regler for låneformidlingsplattformer, for eksempel i form av nærmere regler som ivaretar hensynet til forbruker- og investorbeskyttelse. Departementet følger med på regelverksutviklingen i EU, og hvilke føringer et eventuelt felleseuropeisk regelverk for folkefinansiering legger for fremtidig norsk regulering.»

I tråd med høringsnotatet vurderer jeg løpende om det er behov for ytterligere utvikling av regelverket, bl.a. for å ivareta hensynet til forbruker- og investorbeskyttelse.

Finansdepartementet ba i november 2018 Finanstilsynet om å etablere en regulatorisk sandkasse for fintech, som del av et bredere informasjons- og veiledningsinitiativ. I regulatoriske sandkasser gis utvalgte virksomheter mulighet til å teste ut bestemte produkter, teknologier eller tjenester på et begrenset antall kunder i en begrenset tidsperiode, under tett oppfølging av tilsynsmyndigheten. En aktør som tilbyr folkefinansieringstjenester, vil som andre aktører måtte oppfylle opptakskriteriene som Finanstilsynet vil stille. Eventuelle konsesjonskrav som gjelder for virksomheten, vil også gjelde i den regulatoriske sandkassen.

Etableringen av en regulatorisk sandkasse har flere formål, herunder å øke Finanstilsynets forståelse av nye teknologiske løsninger i finansmarkedet, og gjøre det lettere å identifisere potensielle risikoer på et tidlig stadium. I tillegg vil den kunne bidra til å øke innovative virksomheters forståelse av de regulatoriske kravene som stilles, og hvordan eksisterende regelverk får anvendelse på nye forretningsmodeller, produkter og tjenester.

Den regulatoriske sandkassen skal åpnes for søknader senest 31. desember 2019. Jeg vil orientere Stortinget om arbeidet i Finansmarkedsmeldingen 2019.

Med hilsen

Siv Jensen