Svar på spørsmål nr. 1076 fra stortingsrepresentant Marianne Marthinsen
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Finansdepartementet
Svar til Stortinget | Dato: 16.05.2017
Mottaker: Stortingets presidentskap
Vår referanse: 17/2150
Perspektivmeldingen 2017 - fremskrivingen av pensjonsutgiftene
Jeg viser til brev av 9. mai fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Marianne Marthinsen.
«Hvilke konsekvenser av pensjonsreformen legges til grunn i beregningen av basisforløpet, herunder hvilken årlig innsparing man beregner at reformen vil bidra til i 2040 og 2060, og hvordan dette fordeler seg på effektene av levealdersjustering, indeksering av løpende pensjoner og økt arbeidstilbud»
Finansdepartementets svar:
«Fremskrivingene av pensjonsutgiftene i Perspektivmeldingen 2017 tar utgangspunkt i dagens pensjonssystem, og det er ikke utarbeidet alternative fremskrivinger basert på pensjonssystemet før 2011.
I fremskrivingene har Finansdepartementet benyttet seg av beregninger på Statistisk sentralbyrås mikrosimuleringsmodell MOSART. I denne modellen er det nye pensjonssystemet innarbeidet.
Fremskrivingene av arbeidsstyrken tar utgangspunkt i faste yrkesandeler etter alder, kjønn og landbakgrunn, men legger til grunn noe høyere sysselsetting blant eldre. Økt levealder forventes å gi flere friske år, og dermed en større potensiell arbeidsstyrke, samtidig som pensjonsreformen styrker insentivene til å stå i arbeid. Justeringene bidrar til å trekke opp arbeidsstyrken i 2060 med 2 pst. sammenliknet med uendrede yrkesandeler. Det bidrar til å øke skattegrunnlaget for finansiering av pensjonsutgiftene og andre offentlige utgifter.
Med hilsen
Siv Jensen