Svar på spørsmål nr. 1110 fra stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik om innføring av SMB-rabatten i Norge

Innføring av SMB-rabatt i Norge

Jeg viser til brev 8. mars 2018 fra Stortingets presidentskap vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik. 

«Senterpartiet har i lang tid tatt til orde for å innføre den såkalte SMB-rabatten i Norge. Denne rabatten vil bidra til at små og mellomstore bedrifter kan få bedre lånebetingelser. Samtidig vil den gi norske banker mer rettferdige konkurransevilkår. Når vil SMB-rabatten innføres, og hvilken innretning vil den få?» 

Begrunnelse

«Bedriftene er avhengig av finansiering for å være i stand til å skape arbeidsplasser og verdier. Små og mellomstore bedrifter har færre finansieringsmuligheter enn større bedrifter og er i stor grad prisgitt bankene og deres utlånspraksis. Det kan argumenteres med at innføring av en SMB-rabatt kan avhjelpe noe av den relative ulempen små bedrifter har overfor større når det gjelder finansiering. Slik sett kan SMB-rabatten, om den utformes riktig, sikre mer rettferdig konkurranse og større økonomisk effektivitet. 

Et annet moment er at det påviselig også har oppstått en uheldig konkurransevridning mellom bankene som følge av regjeringens motvilje mot SMB-rabatten. Ved at utenlandske banker som opererer i Norge, får anledning til å benytte rabatten, mens norske banker avskjæres fra denne muligheten, oppstår det en uheldig konkurranse­ulempe for norske banker.

Et tredje moment er at det også ut fra et bankfaglig ståsted kan være grunn til å gå inn for SMB-rabatten. Blant annet konkluderer en rapport fra Fitch ratings («Basel II: Refinements to the framework», 2003) med at veldiversifiserte SMB-porteføljer medfører et lavere kapitaldekningsbehov enn tilsvarende porteføljer med store foretak. 

Regjeringen avviste lenge SMB-rabatten, men siden desember 2016 har man ved flere anledninger lovet at man vil innføre den likevel. Blant annet ble dette viktige tiltaket trukket frem under behandlingen av industrimeldingen i fjor vår. Til tross for disse løftene er rabatten enda ikke innført. Mens finansministeren venter øker utenlandske banker sin markedsandel i bedriftsmarkedet ytterligere. I 2017 var de utenlandske bankenes markedsandel til bedriftskunder hele 37 prosent, ifølge Finanstilsynets rapport «Finansielt utsyn». Uoppfylte løfter fra finansministeren er heller ikke mer enn en mager trøst for små og mellomstore bedrifter som har behov for mer kapital. 

Når det gjelder den tekniske utformingen av en slik SMB-rabatt, har man i EU valgt å benytte en multiplikasjonsfaktor på 0,7619 for lån til små og mellomstore bedrifter. I Norge har man nå noe høyere totale kapitaldekningskrav enn i EU, og man har dessuten særlige kapitaldekningskrav som bare omfatter noen banker (såkalt buffer for systemviktige institusjoner). Det er neppe noen grunn til at slike krav skal lempes på for SMB-lån, og multiplikasjonsfaktoren burde følgelig i Norge variere mellom ulike typer banker. Jeg imøteser at statsråden redegjør for dette forhold i sin beskrivelse av SMB-rabattens innretning i Norge.»

Svar:

Etter EUs kapitalkravsforordning for banker (forordning 575/2013) art. 501 skal utlån til små og mellomstore bedrifter (SMB-er) på opptil 1,5 mill. euro behandles lempeligere enn det regelverket i utgangspunktet stiller krav om. Bankene skal multiplisere regelverkets kapitalkrav for slike utlån med faktoren 0,7619, det vil si at kapitalkravet skal reduseres med omtrent 24 pst. Regelen er ofte omtalt som «SMB-rabatten», og kom inn i EU-regelverket i 2013 som følge av den vanskelige økonomiske situasjonen i mange europeiske land etter den internasjonale finanskrisen. Formålet var å legge til rette for at bankene kunne øke sine utlån til SMB-er, som var ansett ikke å ha tilstrekkelig finansiering («fill the existing funding gap for SMEs and ensure an appropriate flow of bank credit to SMEs in the current context», jf. punkt 44 i fortalen til forordningen). Multiplikasjons­faktoren ble satt til 0,7619 for å nulle ut effekten for SMB-er av det såkalte bevaringsbufferkravet på 2,5 pst. av bankenes risikovektede eiendeler, som er ett av flere nye elementene som kom inn i kapitalkravsregelverket etter finanskrisen. 

EU-kommisjonen evaluerte SMB-rabatten i 2016, og la 23. november 2016 frem forslag om å videreføre den. Kommisjonen foreslo i tillegg at også SMB-lån ut over 1,5 mill. euro skal gi bankene en kapitalkravsrabatt, men da bare på 15 pst. Kommisjonen begrunnet forslaget med at SMB-er «carry a lower systematic risk than larger corporates», jf. punkt 55 i fortalen til forslaget. Forslaget er til behandling i Europa­parlamentet og EUs råd. 

EUs gjeldende kapitalkravsforordning er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen, ettersom den har stått på vent sammen med en rekke andre rettsakter som gir myndighet til EUs tilsynsbyråer. Som omtalt bl.a. i Finansmarkeds­meldingen 2016-2017 tar regjeringen sikte på å innføre SMB-rabatten for banker når kapitalkravsforordningen tas inn i EØS-avtalen. 

Norske myndigheter arbeider tett med EU og de to andre EØS/EFTA-statene for å innlemme utestående rettsakter på finansmarkeds­området, jf. bl.a. omtalen i Nasjonalbudsjettet 2018. Kapitalkravs­forordningen er, sammen med virksomhets­reglene i det tilhørende kapitalkravs­direktivet (direktiv 2013/36/EU), prioritert i dette arbeidet. 

Kapitalkravsforordningen skal i utgangspunktet gjøres til nasjonal rett som den er, det vil si at SMB-rabatten og alle andre materielle regler i forordningen vil gjelde direkte på linje med en norsk forskrift. Det vil likevel være behov for enkelte tekniske endringer i gjeldende norsk regelverk for at forordningen skal kunne gjelde uten å komme i konflikt med annet nasjonalt regelverk, og forordningen inneholder i tillegg noen nasjonale valgmuligheter som en må ta stilling til. Det er ingen nasjonale valgmuligheter i utformingen av SMB-rabatten. 

Finansdepartementet har bedt Finanstilsynet utarbeide et høringsnotat og utkast til regler for å gjennomføre kapitalkravsforordningen («capital requirements regulation», CRR) og kapitalkravs­direktivet («capital requirements directive», CRD IV) i norsk rett. Dette skal foreligge innen utgangen av april 2018. Departementet vil sende hørings­notatet fra Finanstilsynet på høring, og deretter så raskt som mulig fastsette forskrifts­regler som vil gjennomføre SMB-rabatten og kapitalkravsforordningen for øvrig.  

Med hilsen 

Siv Jensen

Til toppen