Svar på spørsmål nr. 1113 fra stortingsrepresentant ved Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Jeg viser til brev 19. mai 2016 fra Stortingets presidentskap vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Trygve Slagsvold Vedum til skriftlig besvarelse:

Spørsmål:

«På hvilken måte skal Den europeiske banktilsynsmyndighet utøve kontrollen av den nasjonale innskuddsgarantiordningen og kan Norge samtykke til rettsaktene som etablerer EUs finanstilsynssystem uten å innføre innskuddsgarantidirektivet?

I Prop. 100 S (2015 - 2016), s.21, gjøres det klart at en av oppgavene for de tre EU – tilsynsmyndighetene etter forordningene vil være å «bidra til å styrke det europeiske systemet av nasjonale innskuddsgarantiordninger».

I artikkel 26 i Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1093/2010 av 24. november 2010 om opprettelse av en europeisk tilsynsmyndighet (Den europeiske banktilsynsmyndighet) fastslås det at: «Myndigheten skal bidra til å styrke det europeiske systemet av nasjonale innskuddsgarantiordninger ved å utøve den myndighet den gis ved denne forordning, for å sikre korrekt anvendelse av direktiv 94/19/EF, (...)»

Svar:

1.  Om Norge kan samtykke til rettsaktene som etablerer EUs finanstilsynssystem uten å innføre innskuddsgarantidirektivet

Direktiv 94/19/EF[1] (det første innskuddsgarantidirektivet) er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett i finansforetaksloven kapittel 19. Direktivet ble vedtatt lenge før den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) ble etablert, og legger derfor ikke selv noen kompetanse til EBA. EBA er i stedet gitt en generell adgang til å gi retningslinjer på innskudds­garantiområdet i EBA-forordningen (forordning 1093/2010) artikkel 26, som bestemmer at bl.a. artikkel 16 i EBA-forordningen skal gjelde (jf. nærmere omtale under pkt. 2 nedenfor).

I 2014 ble direktiv 94/19/EF (med endringene som ble vedtatt i 2009) erstattet i EU av et nytt innskuddsgarantidirektiv, direktiv 2014/49/EU. Det nye innskuddsgarantidirektivet er vedtatt etter at EBA ble etablert, og inneholder nærmere regulering av hvilke oppgaver EBA skal ha på innskuddsgarantiområdet. Videre fremgår det av det nye innskuddsgarantidirektivet at direktiv 94/19/EF oppheves med virkning fra 4. juli 2019, og at henvisninger til det gamle direktivet skal leses som henvisninger til det nye direktivet, dvs. at henvisningen i EBA-forordningen artikkel 26 til direktiv 94/19/EF må leses som en henvisning til direktiv 2014/49/EU.

Samtykke til å innlemme EBA-forordningen i EØS-avtalen forutsetter ikke at Norge også innlemmer det nye innskuddsgarantidirektivet.

2. På hvilken måte skal Den europeiske banktilsynsmyndighet utøve kontrollen av den nasjonale innskuddsgarantiordningen

EBA-forordningen (forordning 1093/2010) artikkel 26 nr. 1 lyder:

«1. Myndigheten skal bidra til å styrke det europeiske systemet av nasjonale innskuddsgarantiordninger ved å utøve den myndighet den gis ved denne forordning, for å sikre korrekt anvendelse av direktiv 94/19/EF, med det formål å sikre at nasjonale innskuddsgarantiordninger er tilstrekkelig finansiert gjennom bidrag fra finansinstitusjoner, herunder de finansinstitusjonene som er opprettet og mottar innskudd i Unionen, men som har hovedkontor utenfor Unionen i henhold til direktiv 94/19/EF, og for å sørge for et høyt nivå for vern av alle innskytere innenfor en harmonisert ramme i hele Unionen, noe som ikke påvirker de stabiliserende vernetiltakene i de gjensidige garantiordningene, forutsatt at de er i samsvar med unionsregelverket.»

Videre følger det som nevnt ovenfor av artikkel 26 nr. 2 at artikkel 16 også skal gjelde innenfor for innskuddsgarantiområdet. Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) skal ifølge artikkel 16 utstede retningslinjer og anbefalinger til nasjonale tilsynsmyndigheter eller finansmarkedsdeltakere om tilsynspraksis og forståelse av EU-regelverk. Slike retningslinjer og anbefalinger er ikke rettslig bindende, men bygger på et «følg eller forklar»-prinsipp, jf. opplysning om dette i Prop. 100 S (2015-2016) kapittel 3.2.1.4 (side 18):

«Nasjonale tilsynsmyndigheter skal gi melding til EU-tilsynsmyndighetene om i hvilken grad en retningslinje eller anbefaling vil bli fulgt (følg eller forklar-prinsipp). EU-tilsynsmyndighetene publiserer lister over nasjonale tilsynsmyndigheters oppfølging av anbefalingene. I enkelte tilfeller publiseres også begrunnelsen for at nasjonale myndigheter ikke vil følge anbefalingene. Dersom retningslinjen eller anbefalingen krever det, skal også finansmarkedsdeltakere rapportere om de opptrer i samsvar med retningslinjen eller anbefalingen.»

Som opplyst i Prop. 100 S (2015-2016) kapittel 2.4.2 (side 14) følger det av prinsippene for EØS-tilpasningene til EUs finanstilsynssystem at ikke-bindende tiltak utferdiges av EUs tilsynsmyndigheter direkte overfor nasjonale tilsynsmyndigheter og finansmarkedsdeltakere i EØS/EFTA-statene (én-pilarmodell):

«Som beskrevet nedenfor i kapittel 3 vil dette for eksempel gjelde EU-tilsynsforordningens regler om anbefalinger og retningslinjer (artikkel 16), fagfelletilsyn (artikkel 30), advarsler om at finansvirksomhet utgjør en alvorlig trussel (artikkel 9 nr. 4), konkrete anbefalinger om anvendelsen av regelverk (artikkel 17 nr. 3), ikke-bindende megling mellom tilsynsmyndigheter (artikkel 19 nr. 2), innhenting av informasjon ved anmodning (artikkel 35), deltakelse i ulike samarbeidsfora med nasjonale tilsynsmyndigheter, rapportering fra nasjonale tilsynsmyndigheter etter finansmarkedsregelverket, overvåkning og analyse mv. De langt fleste tiltakene etter EU-tilsynsforordningene vil være av en slik ikke-bindende karakter.»

Som nevnt innledningsvis vedtok EU i 2014 et nytt revidert innskuddsgarantidirektiv (direktiv 2014/49/EU). Direktivet er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen. Direktivet gir, på samme måte som mange av de andre rettsaktene som ikke er tatt inn i EØS-avtalen ennå, kompetanse til EBA på en rekke områder, både knyttet til utarbeidelse av anbefalinger og retningslinjer og knyttet til løsning av tvister mellom nasjonale tilsynsmyndigheter. I dette direktivet fremgår altså oppgavene til EBA direkte av direktivet. EBA har i henhold til direktiv 2014/49/EU følgende oppgaver:

  • Etter artikkel 10 nr. 3 skal EBA utarbeide retningslinjer for betalingsforpliktelser for finansiering av innskuddsgarantiordninger. Etter direktivet artikkel 13 nr. 3 skal EBA utarbeide retningslinjer for å presisere metodene for beregning av bidrag til innskuddsgarantiordninger.
  • Etter artikkel 4 nr. 10 skal EBA gjennomføre fagfellevurderinger («peer review-undersøkelser») i forbindelse med stresstester av innskuddsgarantiordninger. Etter direktivet artikkel 10 nr. 10, artikkel 12 nr. 1 og nr. 2, artikkel 13 nr. 2 og artikkel 14 nr. 5 skal henholdsvis medlemsstatenes myndigheter og innskuddsgarantiordningene gi forskjellige opplysninger til EBA. Dette er ikke-bindende tiltak, som ved en innlemmelse av direktiv 2014/49/EU i EØS-avtalen etter de generelle prinsippene for EØS-tilpasninger skal ligge til EBA også for EFTA-pilaren.
  • Etter artikkel 14 nr. 5 kan EBA bidra til å løse tvister mellom nasjonale myndigheter:

«5. For at lette et effektivt samarbejde mellem indskudsgarantiordninger med hensyn til denne artikel og til artikel 12 indgår indskudsgarantiordningerne eller, hvor det er hensigtsmæssigt, de udpegede myndigheder skriftlige samarbejdsaftaler. Sådanne aftaler tager hensyn til kravene fastsat i artikel 4, stk. 9.

Den udpegede myndighed underretter EBA om sådanne aftalers eksistens og indhold, og EBA kan afgive udtalelser i overensstemmelse med artikel 34 i forordning (EU) nr. 1093/2010. Hvis de udpegede myndigheder eller indskudsgarantiordninger ikke kan indgå en aftale, eller hvis der er tvist om fortolkningen af en aftale, kan en af parterne forelægge sagen for EBA i overensstemmelse med artikel 19 i forordning (EU) nr. 1093/2010, og EBA skal handle i overensstemmelse med denne artikel.»

I den grad det er anledning for EBA til å treffe bindende vedtak i EU-pilaren etter EBA-forordningen artikkel 19, følger det av de generelle prinsippene for EØS-tilpasninger at EFTAs overvåkingsorgan skal ha tilsvarende myndighet til å treffe vedtak i EFTA-pilaren.

Med hilsen

Siv Jensen

 

 

 

 



[1] Direktiv 94/19/EF ble endret i EU ved direktiv 2009/14/EF, men dette endringsdirektivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen.