Svar på spørsmål nr. 1164 fra stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen

Jeg viser til brev av 5. mars 2020 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen til skriftlig besvarelse:

"Kan finansministeren klargjøre bakgrunnen og begrunnelsen for at tollmyndighetenes kameraovervåkning ved den norske riksgrensen i stor grad er tatt ut av funksjon, og hva vil han eventuelt foreta seg for å sikre at kameraene igjen blir operative?

Begrunnelse:
Fra 2016 ble det montert kamera langs norske grenseoverganger fra Finnmark til Østfold. Bakgrunnen var et prøveprosjekt med kameraovervåkning langs grensene med gode resultater for Tollvesenet. Hensikten var at politiet skulle få kontroll over overganger også når man ikke har mannskap ute, og målet var at tollvesenet på denne måten skulle ha en tilstedeværelse på alle overganger. Fra prøveprosjektet ble satt i gang i 2015 og frem til vedtaket som kom i 2016, hadde det allerede vært en økning på over 50 prosent i antall beslag siden kameraene kom opp. Kameraene var et veldig viktig hjelpemiddel for tolletaten, og gjorde det enklere eksempelvis å ta flere narkotikasmuglere.

Nå opplyser politiet om at disse kameraene i stor utstrekning er tatt ut av bruk. De grep som ble tatt for å styrke grensekontrollen og hindre grenseoverskridende kriminalitet ser dermed ut til å ha blitt reversert, til tross for gode resultat."

Svar:
Tolletatens samfunnsoppdrag er å sikre etterlevelse av lover og regler for grensekryssende vareførsel. Skiltgjenkjennende kameraer langs grensen er et viktig og effektivt verktøy som Tolletaten benytter for å bekjempe ulovlig grensekryssende vareførsel. Kameraene gjør at etaten kan ha kontroll med kjøretøy som passerer grensen uten at tjenestepersonell fysisk må være tilstede, og gir mulighet til å identifisere når forhåndsutpekte risikoobjekter krysser grensen, slik at disse kan stanses. Kameraene gir også etaten bedre kunnskap om trafikkbildet og den grensekryssende vareførselen. Opplysninger fra kameraene benyttes både i den direkte kontrollen av vareførselen med kjøretøy som passerer grensen, samt for å planlegge og målrette fremtidige kontroller.

Utbygningen av skiltgjenkjennende kameraer har vært ett av tre satsingsområder i regjeringens styrking av Tolletatens grensekontroll, jf. Prop 1 (2015–2016) for Finansdepartementet. Stortinget bevilget i statsbudsjettet for 2016 midler til utbygging ved alle landeveis grenseoverganger og ved fergeanlegg med utenlandstrafikk. Tolletaten startet utbyggingen i 2016. Før det hadde etaten i 2011 etablerte skiltgjenkjennende kameraer som et prøveprosjekt ved syv grenseoverganger i Østfold. I årene 2013-2015 ble det etablert skiltgjenkjennende kamera ved noen flere grenseoverganger, også i Hedmark. Da Tolletaten startet utbyggingen i 2016, ble det etablert skiltgjenkjennende kameraer ved noen av de største grenseovergangene, men ikke langs hele riksgrensen fra Finnmark til Østfold, slik spørsmålet til stortingsrepresentanten gir inntrykk av. Arbeidet har vært noe forsinket, hovedsakelig som følge av konkurs hos en leverandør, men Tolletaten vil ferdigstille utbyggingen i løpet av 2020. Fra 1. januar 2017 har tollmyndighetene hatt adgang til å lagre opplysninger fra skiltgjenkjenningssystemet i seks måneder, jf. Prop. 1 LS (2016–2017). Stortingsrepresentant Amundsen skriver at "tollmyndighetenes kameraovervåking ved den norske riksgrensen i stor grad er tatt ut av funksjon". Jeg kan opplyse stortingsrepresentanten om at per nå har Tolletaten etablert skiltgjenkjennende kameraer ved 56 av totalt 75 grenseoverganger og ferjeterminaler, men at det som nevnt over har vært noe forsinkelser i arbeidet.

Det er imidlertid enkelte skiltgjenkjennende kameraer som ikke lenger er i bruk av Tolletaten. Etaten hadde før juni 2018 tilgang til opplysninger fra flere kameraer som tilhørte Statens vegvesen og som var plassert andre steder enn langs riksgrensen. I tillegg hadde etaten utplassert såkalte veivalgskameraer i veikryss i grensenære strøk, som skulle gi informasjon blant annet om hvilken vei aktuelle kontrollobjekter valgte videre inn i landet. Tolletaten meldte i juni 2018 om avvik fra personopplysnings-regelverket knyttet til bruken av Statens vegvesen sine kameraer til Datatilsynet. Tolletatens tilgang til disse kameraene ble skrudd av i juni 2018, etter en vurdering av at det ikke forelå tilstrekkelig hjemmel for etatens tilgang til Statens vegvesen sine kameraer. Videre ble Tolletatens veivalgskameraer skrudd av i 2019 etter en fornyet vurdering av hjemmelsgrunnlaget for bruk av skiltgjenkjenningssystemet. Kameraene ved tilliggende grenseoverganger er fortsatt i drift. Jeg viser for øvrig til tidligere finansminister Siv Jensens svar til stortingsrepresentant Ingrid Heggø på skriftlig spørsmål nr. 1008 (2018–2019).

Stortingsrepresentant Amundsen skriver i sitt spørsmål at hensikten med kameraovervåking langs grensen var "at politiet skulle få kontroll over overganger også når man ikke har mannskap ute." Til det vil jeg understreke at formålet med tiltaket var at Tolletaten skulle kunne løse sitt samfunnsoppdrag bedre og mer effektivt, jf. omtale i Prop 1 (2015–2016) for Finansdepartementet. Tolletaten har et godt samarbeid med politiet og etaten kan utlevere kameraopplysninger til politiet i forbindelse med samarbeid med sikte på å bekjempe, hindre og undersøke overtredelser av tollovgivningen. Utenfor Tolletatens forvaltningsområde kan opplysninger gis til politiet dersom det er grunn til å undersøke om noen forbereder, begår eller har begått en handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder.

Skiltgjenkjennende kameraer er viktig i arbeidet med å digitalisere Tolletatens virksomhet, og er kjernen i Tolletatens satsing for å etablere elektronisk nærvær ved alle landeveis grenseoverganger. Løsningen legger til rette for at Tolletaten kan jobbe mer effektivt og målrettet, og er med på å styrke Tolletatens kontroll av den grensekryssande vareførselen.

 

Med hilsen
Jan Tore Sanner