Svar på spørsmål nr. 1197 fra stortingsrepresentant Tore Hagebakken

Jeg viser til brev 31. mai 2016 fra Stortingets presidentskap vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Tore Hagebakken til skriftlig besvarelse.

«Mener statsråden det kan være grunnlag for å gjennomgå de regulatoriske krav for brannkassene med sikte på at de skal oppleves bedre begrunnet og tilpasset brannkassenes organisasjon og virksomhet?

Begrunnelse:

Det er 15 brannkasser i Norge, som er viktige samfunnsaktører hjemmehørende i Trondheim, Møre og Romsdal, Hedmark, Oppland, Østfold og Vestfold. Ved et besøk hos Hadeland Gjensidige Brannkasse ble det tatt opp at alle brannkassene mener kravet til innhold og hyppigheten av rapporteringen til Finanstilsynet er overdimensjonert – i forhold til den risikoeksponeringen og de kapitalkrav som gjelder for brannkassene. Rapporteringen medfører store kostnader og oppleves ofte som unødvendig. De skjønner sjølsagt at rapportering er nødvendig, men ber om hensiktsmessige krav til frekvens og innhold.»

Svar:

Brannkassene er gjensidige forsikringsforetak og reguleres av finansforetaksloven. Kapitalkrav, herunder rapporteringskrav for forsikringsforetak, er tatt inn i finansforetaksloven og gjennomfører bl.a. forventede EØS-regler som svarer til EUs direktiv 2009/138/EF (Solvens II-direktivet). Anvendelse av de gjeldende reglene på de gjensidige brannkassene er vurdert både ved utformingen av finansforetaksloven og ved utarbeidelsen av de utfyllende reglene fastsatt i forskrift. Reglene er utformet slik at små foretak med lite kompleks virksomhet, som for eksempel brannkassene, vil få en lavere administrativ byrde enn større og mer komplekse foretak. Videre åpner både finansforetaksloven og tilhørende forskrift 25. august 2015 nr. 999 om gjennomføring av Solvens II-direktivet (Solvens II-forskriften) for at det kan gjøres unntak fra kapitalkravsregelverket, herunder rapporteringsforpliktelsene.

Regelverket for kapitalkravsrapporteringen følges i hovedsak opp av Finanstilsynet, og Finanstilsynet er tillagt myndighet til å unnta brannkassene fra de kvalitative og kvantitative rapporteringskravene som gjennomfører de forventede EØS-reglene som svarer til EUs Solvens II-regler. Jeg har derfor i brev 31. mai 2016 bedt om Finanstilsynets vurdering av omfanget av rapporteringskravene som brannkassene underlegges. Finanstilsynet har i brev 3. juni 2016 oversendt sin vurdering.

Finanstilsynet viser til at forutsetningen om en hensiktsmessig praktisering av forholdsmessighetsprinsippet etter tilsynets vurdering har blitt fulgt opp både ved gjnnomføringen av Solvens II-regelverket i norsk rett og ved utformingen av rapporteringskravene. Finanstilsynet uttaler videre at:

«Solvens II-forskriften[1]  §§ 36 og 37 gir Finanstilsynet myndighet til å fastsette lettelser i rapporteringsfrekvens og rapporteringsomfang for den kvantitative rapporteringen, i samsvar med bestemmelsene i Solvens II-direktivet.

Når det gjelder rapporteringsomfanget, er fritaksmulighetene benyttet fullt ut for brann­kassene, dvs. at kassene har fått fritak fra alt de kan fritas for i henhold til Solvens II-regel­verket.

Når det gjelder rapporteringsfrekvensen, har brannkassene fått fritak fra rapporteringen pr. 1. og 3. kvartal (med unntak av tre rapporteringsskjemaer som det ifølge EIOPA ikke kan gis fritak for). Finanstilsynet anser at hensynet til en forsvarlig tilsynsmessig oppfølging gjør det nødvendig å kreve halvårlig rapportering, og brannkassene har derfor ikke fått fritak fra rap­porteringen pr. 2. kvartal, selv om Solvens II-regelverket åpner for dette. […]

Kravene til kvalitativ rapportering som forsikringsforetakene vil være underlagt som følge av Solvens II-regelverket, omfatter

   –       foretakets egenvurdering av risiko og solvens (ORSA),

   –       offentlig rapport om solvens og finansiell stilling og

   –       regelmessig tilsynsrapportering.

 ORSA-prosessen er et viktig element i forsikringsforetakenes risikostyringssystem og etter Finanstilsynets vurdering er det ikke hensiktsmessig å gjøre lempninger for brannkassene hva angår gjennomføring og dokumentasjon av denne prosessen. Forholdsmessighetsprinsippet vil uansett komme til anvendelse ved utarbeidingen av ORSA-rapporten. Videre vil brann­kassene kunne dra nytte av forholdsmessighetsprinsippet også ved utarbeidingen av den offentlige rapporten om solvens og finansiell stilling.

ORSA-rapporten og rapporten om finansiell stilling skal utarbeides en gang pr. år. Det er imidlertid opp til foretaket å bestemme på hvilket tidspunkt i løpet av året ORSA-prosessen skal gjennomføres. (Referansedatoen for den offentlige rapporten om solvens og finansiell stilling vil alltid være balansedagen for siste regnskapsår.)

Når det gjelder den kvalitative rapporteringen til tilsynet, er det i samsvar med minimums­standarden fastsatt i Solvens II-regelverket satt som krav at brannkassene skal fremlegge en slik rapport hvert tredje år.[2] (For større foretak og foretak med høy kompleksitet eller risiko legger Finanstilsynet til grunn at den faste tilsynsrapporten som hovedregel skal oversendes på årlig basis.[3]

Etter mitt syn bør Finanstilsynet fortsatt ha ansvar for å vurdere de kvalitative og kvantitative rapporteringskravene for brannkassene innenfor gjeldende regler og basert på en hensiktsmessig praktisering av forholdsmessighetsprinsippet. Finanstilsynet har benyttet de tilgjengelige hjemlene til å gi brannkassene alle de fritak fra rapporteringsomfanget som Solvens II-regelverket åpner for, samt gitt lettelser i rapporteringsfrekvensen for brannkasser. Jeg mener på denne bakgrunn at det ikke er grunnlag for å gjennomgå de regulatoriske kravene, herunder rapporteringskravene, for brannkassene nå.

Med hilsen 

Siv Jensen

  



[1] Forskrift 25. august 2015 nr. 999 om gjennomføring av Solvens II-direktivet.

[2] Jf. artikkel 312 nr. 1(a) i vedlegg til forskrift 21. desember 2015 nr. 1807 om utfyllende regler til Solvens II-forskriften.

[3] Jf. Finanstilsynets høringsnotat om gjennomføring av Solvens II datert 11. desember 2014 (side 72).