Svar på spørsmål nr. 1286 fra stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad

Jeg viser til brev 14. juni 2017 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad:

«Hva har finansministeren gjort for å styrke skattyters rettssikkerhet overfor offentlige skattemyndigheter?

Begrunnelse:
I møte med skattemyndighetene opplever mange skattytere at de kommer til kort. For eksempel hender det at enkeltpersoner kommer inn i et økonomisk uføre som følge av skattekrav som det er nærmest umulig å innfri, gjerne etter personlig konkurs og liknende. Det hevdes at banker og kreditorer er med på løsninger, men ikke offentlige instanser som kemner og skattekontor. Det ønskes også besvart hvilken adgang det er til å lempe på skattekrav for å komme til en løsning samt hvordan Skattehjelpen jobber.»

Svar:
Jeg har et overordnet mål om at færrest mulig skattepliktige skal oppleve å bli urimelig behandlet, og det er derfor gjennomført en rekke tiltak for å styrke de skattepliktiges rettssikkerhet.

Skatteforvaltningsloven, som trådte i kraft 1. januar 2017, samler forvaltningsreglene for skatt og avgift i én felles lov. Gjennom loven har vi ryddet opp og gjort regelverket enklere og mer tilgjengelig, noe som styrker de skattepliktiges rettssikkerhet og legger til rette for en effektiv forvaltning. Forskriftsregelverket, som tidligere var spredt ut over en rekke forskrifter, er samlet i en felles samleforskrift til loven. Samlingen av regelverket legger også et godt grunnlag for videre forbedring av regelverket.

I forbindelse med den nye skatteforvaltningsloven ble det også innført noen særskilte rettssikkerhetstiltak.

Det er blant annet innført en ny regel om at det ikke skal gjelde noen frist for å endre skattefastsettingen, når det er klart at vanskelige livsforhold hos den skattepliktige har ført til uriktig fastsetting. Det er viktig at det er mulig å rydde opp i slike saker, slik at den skattepliktige kan komme videre, selv om de i en periode ikke har vært i stand til å ivareta sine interesser.

Skatteforvaltningsloven inneholder, som ligningsloven, regler om såkalte unnskyldningsgrunner, som fritar for tilleggsskatt hvis forholdet er unnskyldelig. Med den nye loven skal unnskyldningsgrunnene brukes i større utstrekning enn tidligere. Dette innebærer at det i noen tilfeller vil være lettere å unngå tilleggsskatt. I tillegg er satsen for tilleggsskatt senket til 20 prosent fra 30 prosent som gjaldt etter ligningsloven. For å styrke rettsikkerheten har vi også sørget for at skattemyndighetene ikke kan kreve inn tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr før klagefristen er utløpt eller et eventuelt søksmål er avsluttet. Loven innebærer også at den skattepliktige har krav på begrunnelse for alle endringsvedtak som skattemyndighetene treffer.

Jeg vil også vise til at Regjeringen har effektivisert skatteforvaltningen ved å samle forvaltningen av skatter og avgifter i Skatteetaten. Dette gir gode, profesjonelle fagmiljøer, noe som bidrar til økt likebehandling og rettssikkerhet.

Krav om rettidig betaling av skatte- og avgiftskrav er viktig for å ivareta likebehandling av skattyterne og for å sikre finansieringen av velferdssamfunnet. Den klare hovedregelen er derfor at skatte- og avgiftskrav skal betales ved forfall og med de beløp som opprinnelig er fastsatt. Skattemyndighetene kan likevel unntaksvis, for å hindre at innfordringen får sterkt urimelige utslag, nedsette eller gi betalingsutsettelse (lempe) kravene.

Det er to hovedordninger for lempning. Den ene gjelder lempning av hensyn til skyldneren. Når noen på grunn av dødsfall, særlig alvorlig sykdom eller lignende årsaker er midlertidig ute av stand til å innfri sine skatte- og avgiftsforpliktelser, og det vil være uforholdsmessig tyngende å fortsette innkrevingen, kan det gis utsettelse med betalingen. Er betalingsevnen varig svekket, kan skatte- og avgiftskravet settes ned eller frafalles. Den andre ordningen gjelder lempning av hensyn til det offentlige som kreditor. Fremsetter skyldneren et betalingstilbud, kan et skatte- og avgiftskrav settes ned, eller det kan gis utsettelse med betalingen. Det er et vilkår at skyldneren ikke er i stand til å innfri kravet på vanlig måte, og at betalingstilbudet antas å gi bedre dekning enn fortsatt innfordring. Betalingstilbudet må være det beste skyldneren kan tilby, og avgjørelsen må ikke være egnet til å svekke den alminnelige betalingsmoral. Nærmere retningslinjer om dette er gitt i Skattedirektoratets meldinger, SKD 3/12 Lempning av skatter og avgifter av hensyn til skyldner og SKD 9/11 Lempning av skatter og avgifter av hensyn til det offentlige som kreditor. Disse ligger tilgjengelig på skatteetaten.no. Jeg vil også nevne at personer med alvorlige gjeldsproblemer, kan søke om gjeldsordning etter gjeldsordningsloven.

Skattehjelpen er et tiltak som er rettet mot skattytere som av ulike grunner ikke har vært i stand til å ivareta sine rettigheter og oppfylle sine forpliktelser overfor skattemyndighetene og som har et særskilt veiledningsbehov. Ordningen består både av oppsøkende og forebyggende veiledning og konkret bistand til vanskeligstilte personer, hvor formålet er å bidra til at grunnlaget for fastsetting av skatt og avgift er i samsvar med de faktiske forhold. Skattehjelpen kan også gi bistand i saker der det kan være spørsmål om lempning av skatte- og avgiftskrav og bistand til å komme i kontakt med andre offentlige instanser. Skattehjelpen har ingen spesielle fullmakter, og forholder seg lovverk og bestemmelser som gjelder for Skatteetaten som sådan.

Målgruppen for Skattehjelpen er personer som har vilje, men ikke evne til å overholde sine plikter som følge av at personen er eller har vært i en vanskelig livssituasjon. Det er et vilkår for å få bistand fra Skattehjelpen at personen viser vilje til å unngå å pådra seg tilsvarende problemer i fremtiden. Skattehjelpen avgjør etter en konkret vurdering om en sak skal tas opp til behandling. Ordningen er et viktig bidrag til rettssikkerheten for denne målgruppen.

Med hilsen

Siv Jensen