Svar på spørsmål nr. 1345 fra stortingsrepresentant Ruth Grung

Om strategi for Oslo Børs

Jeg viser til brev 22. juni fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Ruth Grung til skriftlig besvarelse: 

«Vi trenger kapital til vekst i næringslivet og skape nye arbeidsplasser. Oslo Børs er den eneste selvstendige børsen i Norden, og er verdensledende innen oljeservice, sjømat, energi og shipping. I Europa foregår det sammenslåinger og oppkjøp av nasjonale børser. I dag er det en stor andel av aksjonærene på Oslo Børs som ønsker å selge til utenlandske eiere. Oslo Børs er viktig i den norske finansielle infrastrukturen. Hvilke strategi har ministeren på å styrke Oslo Børs?» 

Svar:

Oslo Børs er en markedsplass som tilbyr notering av og handel i aksjer, egenkapitalbevis og rente- og derivatprodukter. Ved utgangen av 2016 var det notert 218 foretak på Oslo Børs, særlig innenfor energi, sjømat og shipping. Antallet har vært stabilt de senere årene. Oslo Børs er en del av Oslo Børs VPS-konsernet, som også eier Verdipapirsentralen (VPS) og Oslo Market Solutions. VPS har konsesjon til å registrere rettigheter til finansielle instrumenter etter verdipapirregisterloven, og utvikler og markedsfører tilhørende produkter og tjenester. 

Konsernets omsetning var på 901 mill. kroner i 2016. Inntektene kommer særlig fra medlems- og handelsavgifter og salg av markedsinformasjon, og er fordelt om lag likt mellom Oslo Børs og VPS. 

Konsernets eiere er hovedsakelig norske og utenlandske institusjonelle investorer, meglerhus og investeringsbanker. Det er også noen norske børsnoterte selskaper, pensjonskasser samt andre private foretak og privatpersoner på eiersiden. De 20 største eierne har 77 pst. av aksjene, fordelt med i underkant av 50 pst. på norske eiere og resten på internasjonale eiere.  

Det har siden 2006 skjedd konsolideringer i Europa hvor større internasjonale aktører (LSE, NASDAQ og Euronext) har kjøpt opp flere nasjonale børser. I Norden har NASDAQ kjøpt opp alle børsene utenom i Norge. De store aktørene søker å oppnå stordriftsfordeler bl.a. ved at handel i nettverkene skjer på samme systemplattformer, men slik at handel og oppfølging i filialene kan tilpasses lokale behov. Oslo Børs er en av relativt få vest-europeiske børser som har opprettholdt en selvstendig posisjon, men tilpasset seg markedet ved å bruke et handelssystem som eies og drives av London Stock Exchange (LSE). 

Velfungerende markedsplasser er viktig for norske foretaks tilgang til kapital. Oslo Børs har en avgjørende rolle i finansieringen av norske arbeidsplasser. Egenkapital står for i underkant av 40 pst. av finansieringen av foretakene som er notert på Oslo Børs. Det offentlige og utenlandske investorer eier hhv. noe over og noe under en tredjedel hver av egenkapitalinstrumentene på Oslo Børs, mens andre norske foretak eier i underkant av en fjerdedel. Norske privatpersoner eier direkte om lag 4 pst. av aksjene på Oslo Børs. Regjeringen har arbeidet aktivt for å styrke det norske private eierskapet. Blant annet har regjeringen etablert ordning med aksjesparekonto, som gjør at småsparere kan investere i aksjer på en mer skattegunstig måte. Videre har regjeringen sørget for å redusere formuesskatten og å innføre en aksjerabatt i formuesskatten, slik at det skal straffe seg mindre for norske bedrifter å ha norske private eiere. 

Oppfølging av arbeidet i EU med en kapitalmarkedsunion (Capital Markets Union, CMU) er et prioritert område for regjeringen. Formålet med den planlagte kapitalmarkedsunionen er å legge til rette for integrerte og velfungerende verdipapirmarkeder, og derigjennom fremme investeringer og økonomisk vekst. Norge har i en høringsuttalelse til EU-kommisjonen i 2015 vist til de nordiske landenes godt utviklede og effektive obligasjonsmarkeder. Oslo Børs markedsplass Merkur Market, som er særlig innrettet mot handel i aksjer og egenkapitalbevis utstedt av små og mellomstore bedrifter, har bidratt til å dekke en etterspørsel etter kostnadseffektiv og enkel finansering utenfor bankmarkedet. 

Det er viktig å legge til rette for like regulatoriske rammer innenfor hele EØS-området. Den internasjonale finanskrisen i 2008 ledet til mer omfattende regulering og tilsyn med finanssektoren. EU har i etterkant av krisen vedtatt et stort antall nye rettsakter med krav til nasjonale regelverk som også omfatter den finansielle infrastrukturen og verdipapirmarkedene. I årene 2010 til 2016 ble det som utgangspunkt ikke innlemmet rettsakter på finansmarkedsområdet i EØS-avtalen. Bakgrunnen for dette var at det var nødvendig å finne en løsning på EØS/EFTA-landenes tilknytning til det nye europeisk finanstilsynssystemet. Etter at en løsning kom på plass nasjonalt gjennom Prop. 100 S (2015-2016) og lov om EØS-finanstilsyn som ble vedtatt i juni 2016, arbeides det nå aktivt med å redusere etterslepet av rettsakter på finansområdet som ikke ennå er tatt inn i EØS-avtalen. Det er viktig å få redusert dette etterslepet for å sikre rettsharmoni og homogenitet innad i EØS-området, slik at norske aktører er underlagt like rammebetingelser og har tilgang til de samme rettigheter som sine internasjonale konkurrenter. Dette omfatter også regelverket som gjelder for markedsplasser og handel i verdipapirer. Med et fullt ut EØS-harmonisert regulatorisk rammeverk vil Oslo Børs og aktørene som handler på Oslo Børs, operere under samme vilkår som markedsplasser og handelsaktører innenfor EU. Dette vil styrke Oslo Børs konkurranseevne. 

Med hilsen 

Siv Jensen