Svar på spørsmål nr. 1403 om dispensasjon fra merverdiavgift ved bygging av sherpasti

Jeg viser til brev 4. april 2019 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Mossleth:

«Når foreninga Rødøy Stå På bygger en sherpasti med kostnadsramme 4,25 mill i fjellet Rødøyløva som et folkehelsetiltak må foreninga betale 850 000 kr av dette beløpet i merverdigavgift til staten. Foreninga kommer i en situasjon hvor tilskuddsmidler fra Miljødirektoratet går tilbake til staten som mva. Sherpastien til Øyfjellet i Mosjøen er bygd av kommunen, som har rett å få mva tilbake. Kan finansministeren bruke mva-lovens § 6-36 til å gi fritak for mva i denne spesielle saken, slik at stiene kan bygges på like vilkår?

Begrunnelse:

Bakgrunn for dette skriftlige spørsmålet er sak i Avisa Nordland 29. mars 2019, side 4.»

Svar:
Merverdiavgift er en generell avgift på innenlands forbruk av varer og tjenester og gir et svært viktig bidrag til å finansiere velferdsstaten. Av statens samlede skatte- og avgiftsinntekter, står merverdiavgiften for drøyt 20 prosent. Dersom det er ønskelig å støtte en bestemt aktivitet eller gruppe i samfunnet, er tiltak over statsbudsjettets utgiftsside ofte både mindre kostbare og mer treffsikre enn fritak fra å betale merverdiavgift.

Regjeringen ønsker nettopp å legge til rette for at vi har gode turiststier, og Miljødirektoratet forvalter tilskuddsordningen Nasjonale turiststier som ble opprettet i 2017. I 2019 har direktoratet gitt tilskudd på til sammen 11,5 millioner kroner, til totalt 16 ulike turiststier. Dette er en ordning som også Rødøy Stå På har nytt godt av, både i år og tidligere.

Foreningen Rødøy Stå På må, på samme måte som alle andre, betale merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. På samme måte som alle andre som ikke driver merverdiavgiftspliktig virksomhet, får de ikke tilbakeført merverdiavgiften.

Merverdiavgiftloven § 6-36 åpner for at vedtak om avgiftslemping kan treffes når det foreligger «særlige forhold». Bestemmelsen er ment som en sikkerhetsventil til bruk i tilfeller som ikke har vært overveid av lovgiver, og hvor plikten til å beregne merverdiavgift fremstår som en utilsiktet virkning av merverdiavgiftsregelverket. Bestemmelsen skal, etter et prinsippielt standpunkt Finansdepartementet har inntatt, ikke benyttes til å tilgodese formål som ligger utenfor merverdiavgiftloven. Det betyr at den ikke skal brukes til å tilgodese for eksempel sosiale, kulturelle, næringspolitiske eller humanitære formål. Dette er et prinsipp som har dannet grunnlaget for en fast og langvarig forvaltningspraksis, en forvaltningspraksis som vedtakene fra Skatt Nord og Skattedirektoratet er i tråd med. Som jeg allerede har påpekt, bør statens bidrag til slike formål skje direkte gjennom ordinære overføringer over statsbudsjettets utgiftsside og ikke indirekte gjennom fritak for merverdiavgift.

Dersom en kommune, som Vefsn kommune, velger å kjøpe inn varer og tjenester for å bygge turiststi, kan de få kompensert merverdiavgiften gjennom ordningen med merverdiavgiftskompensasjon for kommuner, fylkeskommuner mv. Kompensajsonsordningen er finansiert av kommunene selv, ved at det er trukket tilsvarende i statlige overføringer til kommunene. Kommunene slipper derfor heller ikke unna belastningen for merverdiavgift.

Hensikten med merverdiavgiftskompensasjonsordningen er å motvirke konkurransevridninger som følge av merverdiavgiftssystemet. Merverdiavgiftskompensasjonen er konkurransenøytraliserende ved at kommuner ikke har incentiver til å utføre sine tjenester med egne ansatte, uten merverdiavgift, i stedet for å kjøpe tjenester fra andre, med merverdiavgift.

Med hilsen

Siv Jensen