Svar på spørsmål nr. 143 fra stortingsrepresentant Trygve Slagsvold Vedum

Jeg viser til brev 27. oktober 2016 fra Stortingets presidentskap, vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Trygve Slagsvold Vedum.

Spørsmål
I Brennpunkt-dokumentaren «Pengepredikanten» kommer det frem påstander om omfattende misbruk av midler tilhørende organisasjonen TV Visjon Norge AS (org. nr. 985 257 965). En stor del av organisasjonens inntekter skriver seg fra gaver fra privatpersoner, som det er gitt skattefradrag for ihht. Skattelovens § 6-50. Vil ministeren vurdere om gaver til aksjeselskaper som TV Visjon Norge AS også fremtiden skal kvalifiseres for slikt skattefradrag?

Begrunnelse:
Regjeringen har ansvar for å påse at skattebetalernes penger benyttes fornuftig og i tråd med Stortingets vedtak og i det norske folks interesse. Det kommer nå frem påstander om at betydelige beløp er misbrukt i en organisasjon som er tilgodesett med sjenerøse subsidier fra fellesskapets side. Det antas at det nå vil tas skritt med tanke på den konkrete organisasjonens rett til å motta fradragsberettigede gaver. Ministeren kan gjerne redegjøre for prosessen rundt forhåndsgodkjenning og eventuell suspensjon fra ordningen på generell basis og i dette konkrete tilfellet. Opplysningene som fremkommer i NRKs dokumentar, reiser imidlertid også helt prinsipielle spørsmål rundt ordningen. For eksempel fremstår det som uklart om intensjonen med ordningen fra lovgivers side er å la aksjeselskaper kvalifiseres som mottaker av fradragsberettigede gaver eller om fradrag bør forbeholdes gaver til organisasjoner med organisasjonsformer som innebærer mindre risiko for misbruk.

Svar:
Etter skatteloven § 6-50 gis skattytere rett til fradrag i alminnelig inntekt for pengegaver til visse frivillige organisasjoner. I skatteloven er det blant annet stilt som vilkår for fradragsrett at mottakerorganisasjonen er et selskap, en stiftelse eller en sammenslutning som har sete i riket eller annen EØS-stat, som ikke har erverv til formål og som driver virksomhet innenfor visse godkjente formål. Selskaper og sammenslutninger må ha nasjonalt omfang 1. januar i det år gaven ytes. For stiftelser gjelder ikke kravet til nasjonalt omfang. Derimot må stiftelsen motta offentlig støtte det året gaven ytes. Det er et krav at organisasjonen driver minst en av de aktivitetene som er listet opp i skatteloven, herunder omsorgs- og helsefremmende arbeid for barn eller ungdom, barne- og ungdomsrettet arbeid innen musikk, teater, litteratur, dans, idrett, friluftsliv o.l., religiøs eller annen livssynsrettet virksomhet, virksomhet til vern av menneskerettigheter eller utviklingshjelp, og katastrofehjelp og virksomhet til forebygging av ulykker og skader.

Organisasjonene må selv søke skattekontoret om forhåndsgodkjennelse etter skatteloven. Det er skattekontoret som tar stilling til om organisasjonene oppfyller vilkårene for å motta gave med fradragsrett for giveren. Kommer skattekontoret til at vilkårene er oppfylt, sendes kopi av forhåndsgodkjennelsen til Skattedirektoratet. Dersom Skattedirektoratet ikke har innvendinger, vil organisasjonen bli ført opp på listen over godkjente organisasjoner på skatteetaten.no. Har Skattedirektoratet innvendinger, vil organisasjonen motta et begrunnet avslag.

Ved eventuelle grove brudd på vilkårene for gavefradragsordningen, kan skattekontoret for en periode på inntil tre år frata organisasjonen retten til å motta gaver med fradragsrett for giverne.

Det følger av overstående at et selskap, også et aksjeselskap, kan oppfylle vilkårene for å bli godkjent under gavefradragsordningen. Kravet er at det dreier seg om et aksjeselskap som ikke har erverv til formål, som driver innenfor de opplistede formål i skatteloven og som har nasjonalt omfang. For at en organisasjon eller selskap skal anses for å ha ikke-økonomisk formål, legges det stor vekt på at selskapet ikke deler ut kapital eller overskudd til private eiere/aksjonærer. Det vil være felles for aksjeselskaper og andre organisasjoner under ordningen. Jeg peker også på at organisasjonene skal føre et regnskap over mottatte gaver. Regnskapet skal være revidert av revisor og skal vise at verdier tilsvarende de mottatte gaver er brukt eller satt av til et godkjent formål.

Jeg har ikke grunnlag for å uttale meg om den konkrete saken som er utgangspunktet for representanten Slagsvold Vedums spørsmål. Konkrete saker om fastsetting av inntekt og skatt hører under Skatteetaten. Jeg oppfatter likevel at media-dekningen i denne saken særlig har satt fokus på transaksjoner mellom en godkjent organisasjon og nærstående parter, der det kan være spørsmål om avtalt vederlag er markedsmessig eller om det skjer en skjult overføring av verdier fra organisasjonen.

Etter mitt syn er utfordringer knyttet til slike transaksjoner utført av organisasjoner i gavefradragsordningen prinsipielt ikke noe som er begrenset til aksjeselskap. Tilsvarende transaksjoner kan skje uavhengig av organisasjonsform. Hvis aksjeselskaper utelates fra ordningen, er det mulig å opprette organisasjoner i andre juridiske former som også kan inngå f.eks. leieavtaler med personer eller selskaper som har en nær tilknytning til organisasjonen, og der det potensielt kan skje en skjult verdioverføring fra organisasjonen gjennom for høyt vederlag.  

Dersom transaksjoner mellom en godkjent organisasjon og en nærstående part ikke er markedsmessige og dermed tilgodeser aksjonærer eller andre utenfor det ideelle formålet, kan det bli ansett som en overføring av verdier (utbytte) fra organisasjonen som endrer dennes status som en ikke-økonomisk innretning. Det kan i tilfelle diskvalifisere organisasjoner fra gavefradragsordningen.

Fradragsrammen i gavefradragsordningen har vokst gradvis og gir nå mulighet for fradrag for inntil kr 25 000 årlig for hver skattyter. Ordningen er en et betydningsfullt element i finansieringen av frivillig sektor. Jeg mener at dette kan tilsi at Skatteetaten i fremtiden viser årvåkenhet overfor mulig misbruk av ordningen ved transaksjoner mellom godkjente organisasjoner og nærstående parter.  

Med hilsen

Siv Jensen