Svar på spørsmål nr. 1437 fra stortingsrepresentant Trygve Slagsvold Vedum

Jeg viser til brev 11. august 2016 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Trygve Slagsvold Vedum:

«Da Stortinget i vårsesjonen hastebehandlet spørsmålet om Norge skal underordne seg EUs finanstilsyn ble det argumentert med at en slik tilknytning ville gi Norge og norske finansinstitusjoner bedre tilgang til EUs finansmarkeder. Storbritannia kommer nå til å forlate EU, og med det forsvinner det desidert viktigste av finansmarkedene Norge skulle få bedre tilgang til. Vil statsråden komme tilbake til Stortinget med saken nå som situasjonen er fullstendig endret?

Begrunnelse:

Den norske regjerings fremste oppgave er å forsvare norske interesser. Suverenitetsavståelsen på finansområdet som stortingsflertallet gikk inn for i vår, utgjør en alvorlig begrensning i den nasjonale sjølråderetten og er i så måte ytterst problematisk. Ettersom man nå står overfor en helt ny situasjon vil det være naturlig å gi Stortinget anledning til på nytt å vurdere om en så betydelig suverenitetsavståelse kan forsvares».

Svar:

Regjeringen legger stor vekt på EØS-avtalen. Avtalen sikrer oss tilgang til det indre markedet til alle 28 medlemsland i EU, også på området for finansielle tjenester. Norges forhold til EU blir ikke direkte berørt av en fremtidig britisk utmeldelse av EU. Regjeringen vil følge opp forholdet til Storbritannia i lys av folkeavstemningen, men dette rokker ikke ved Norges forhold til EU gjennom EØS-avtalen.

Som redegjort for i Prop. 100 S (2015-2016) er det et betydelig antall rettsakter på finansmarkedsområdet som «står på vent» og ikke kan innlemmes i EØS-avtalen før vi har gjennomført EØS-tilpasningen til EUs finanstilsynssystem. Dette medfører et økende sprik mellom henholdsvis forpliktelsene og rettighetene EU-statene imellom og de forpliktelsene og rettighetene Norge, Island og Liechtenstein har overfor EUs medlemsstater og hverandre. Homogeniteten i markedet reduseres, og det kan bli usikkerhet om fremtidige rammebetingelser for norske aktører. Norge har allerede ensidig innarbeidet mange nye EU-regler i norsk rett. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig for å sikre norske foretak tilgang til EUs indre marked på det aktuelle området. Uten innlemmelse i EØS-avtalen av de utestående rettsaktene vil det over tid bli vanskelig å opprettholde et velfungerende EØS-samarbeid for finansielle tjenester. Vi er derfor fortsatt avhengig av en tilknytning til EUs finanstilsynsbyråer om vi ønsker å videreføre finansielle tjenester som en del av EØS-avtalen. Dersom EFTA-siden ikke følger opp regelverksutviklingen i EU ved å ta nye relevante EU-rettsakter inn i EØS-avtalen, vil det også kunne bli reist spørsmål om hvordan EØS-avtalen skal videreføres.

Tilgangen til EUs indre marked vil fortsatt være viktig selv om Storbritannia melder seg ut av EU. Storbritannia er EUs nest største økonomi, og står for om lag 18 pst. av EUs samlede BNP. Tysklands BNP utgjør om lag 21 pst. av totalen. Storbritannia har EUs største banksektor, og har om lag 21 pst. av samlet forvaltningskapital i EUs bankmarked. Banksektorene i Frankrike og Tyskland er nesten like store, med andeler av samlet forvaltningskapital på hhv. 19 og 18 pst.

Videre er en av virkningene av EØS-avtalen også at utenlandske aktører har trygghet for at norsk regulering er i tråd med den standarden EU setter. Uten en reelt fungerende EØS-avtale på finansmarkedsområdet må vi derfor også ta høyde for økt usikkerhet rundt det norske finansmarkedet.

Jeg legger derfor ikke opp til å komme tilbake til Stortinget med denne saken på nytt. 

Med hilsen 

Siv Jensen