Svar på spørsmål nr. 1464 fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein

Maksimumssats for eiendomsskatt - grunnleggende infrastruktur i kommunen

Jeg viser til brev av 8. august 2017 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein til skriftlig besvarelse:

Vil kommunale pålegg om at innbyggerne selv må bekoste grunnleggende infrastruktur gjennom eksempelvis «veilysforeninger» kunne komme i konflikt med lovlig maksimumssats for eiendomsskatt?

Begrunnelse:
I følge en bekymret innbygger i Dønna kommune har kommunen høyeste sats for eiendomsskatt. Samtidig tilbyr ikke kommunen grunnleggende infrastruktur som veilys. Kommunen pålegger også innbyggerne å sørge for veilys selv (stolper, kabler og lyspærer) gjennom såkalte veilysforeninger.

Spørsmålsstiller ønsker å få på det rene, dersom informasjonen stemmer, om Dønna kommune i praksis pålegger innbyggerne en eiendomsskatt som er høyere enn lovbestemt maksimumssats.

Svar:
Spørsmålet er opprinnelig stilet til kommunal- og moderniseringsministeren, men er oversendt finansministeren ettersom det er vist til lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova).

Betaling for kommunale tjenester reguleres ikke av eigedomsskattelova. Det er ikke noen bestemmelser i eigedomsskattelova som forhindrer kommunene i å utskrive eiendomsskatt selv om innbyggerne selv har sørget for grunnleggende infrastruktur.

Historisk sett var eiendomsskatten delvis ansett som en finansiering av de utgifter bykommunene hadde til utbygging av infrastruktur mv. knyttet til bymessige områder. I dag er imidlertid eiendomsskatten rent fiskal.

Dette prinsippet er blant annet kommet til uttrykk i Høyesteretts dom inntatt i Retstidende 1985 side 1339 (Fanadommen).

Om innbyggerne i kommunen er misfornøyd med styringen av kommunen kan de felle sin dom i kommunevalget, eller stemme på et parti som ønsker å oppheve lov om eigedomsskatt ved stortingsvalget denne høsten.

Med hilsen

Siv Jensen