Svar på spørsmål nr. 1648 fra stortingsrepresentant Trygve Slagsvold Vedum

Jeg viser til brev 23. september 2016 fra Stortingets presidentskap, vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Trygve Slagsvold Vedum. Spørsmålet er opprinnelig stilt barne- og likestillingsministeren, men da spørsmålet i hovedsak omhandler rentetak er Finansdepartementet vurdert å være riktig mottaker. Svaret er utformet i samråd med Barne- og likestillingsdepartementet.

Regjeringen har i lang tid forsømt seg i arbeidet med å hindre at nordmenn havner i gjeldsuføre. To tiltak synes særlig aktuelle: gjeldsregister og rentetak. Det er nå omsider varslet at regjeringen vil legge frem forslag om å opprette gjeldsregister. Vil statsråden også vurdere å innføre rentetak på forbrukslån?

Bakgrunn

Gjeldsveksten i Norge er svært høy. Særlig urovekkende er utviklingen i usikrede forbrukslån, som ofte innebærer høye kostnader og i noen tilfeller langvarige og ødeleggende betalingsproblemer for låntakerne. Sårbare grupper har en større tendens enn gjennomsnittsnordmannen til å ta opp forbrukslån. Slike lån er for eksempel tre ganger så vanlige blant enslige forsørgere som i befolkningen for øvrig. Enkelte fagfolk har uttalt at et rentetak på slike lån vil kunne være svært effektivt for å hindre at lånene blir gitt til personer med dårlig betjeningsevne og derigjennom risiko for mislighold og gjeldsproblemer. Også Gjeldsofferalliansen støtter et slikt tiltak. 

Svar
Usikrede forbrukslån utgjør en liten, men sterkt økende, del av husholdningenes samlede gjeld. Dette er derfor et område vi overvåker nøye. Samlet brutto mislighold på forbrukslån økte fra 4,5 pst. til 5,3 pst. fra 2014 til 2015, se boks 2.6 i Finansmarkedsmeldingen 2015. Misligholdet er ulikt i ulike aldersgrupper, og låntakere under 30 år har høyest mislighold som prosent av utestående lån (ca. 13 pst.), men denne aldersgruppen har lav andel av husholdningenes samlede forbrukslån (ca. 8 pst. av utlånsandelen), jf. Finanstilsynets rapport Finansielt utsyn 2016. 

For husholdninger med god kredittverdighet og ordnet økonomi bør forbrukslån normalt framstå som lite attraktiv finansiering. Dersom markedsføringen av forbrukslån bidrar til økte låneopptak og til at sårbare grupper tar opp lån de senere får problemer med å betjene, bør det vurderes om markedsføringen av slike lån skal reguleres særskilt. Regjeringen vurderer derfor mulighetene for å stille strengere krav til markedsføring av kreditt. 

Forbrukslån har jevnt over høy rente, også når rentenivået ellers er lavt. Långivere bør legge til rette for at låntakere enkelt kan nedbetale slike lån. Finanstilsynet har gitt retningslinjer for hvordan bankene bør fakturere kredittgjeld, og 25. mai i år ble disse presisert og skjerpet etter at undersøkelser viste at retningslinjene ikke ble fulgt i tilstrekkelig grad. Finans­departementet har i brev 23. september bedt Finanstilsynet om å utarbeide utkast til forskrift som kan fastsette krav om fakturering i tråd med de skjerpede retningslinjene, for å sikre at kredittforetak forholder seg til disse på en god måte. 

Kredittgiver har insentiver til å søke å unngå å gi lån som ender med tap, og i tillegg har de etter finansavtalelovens § 47 Frarådingsplikt, dvs. plikt til å fraråde forbrukere å ta opp uforsvarlig høy gjeld. Et gjeldsregister vil kunne bidra til bedre oversikt, bedre kredittvurderinger og lavere mislighold. Regjeringen tar sikte på å sende et lovforslag om gjeldsregister på høring i høst, slik at det kan fremmes i tide til at Stortinget kan behandle lovforslaget våren 2017. 

Noen land har innført prisregulering i markedet for forbrukslån gjennom rentetak. Et slikt rentetak kan tenkes å gjøre det ulønnsomt for kredittytere å tilby kreditt til grupper av forbrukere med høy risiko for mislighold, og dermed bidra til at færre får tilgang på forbrukslån de ikke kan betjene. Det er likevel mange komplikasjoner ved å innføre et rentetak for å begrense veksten i forbrukslån. Blant annet er det vanskelig å vite hvordan et rentetak faktisk vil påvirke kredittgivingen og allokeringen av kreditt. Det er videre nærliggende å tro at redusert pris på usikret kreditt vil øke etterspørselen etter usikret kreditt. Et rentetak vil også hyppig måtte endres, avhengig av renteutviklingen. En større studie utført på oppdrag fra EU-kommisjonen i 2010 kunne ikke dokumentere mindre gjeldsproblemer i land med rentetak, og kunne heller ikke fastslå at forbrukerne får lavere renter. 

Regjeringen tar gjeldsveksten i Norge på alvor, og har innført, eller vurderer å innføre, flere tiltak som bidrar til finansiell stabilitet og en mer bærekraftig utvikling i husholdningenes gjeld. Effektene av direkte pris­regulering av kredittmarkedet gjennom en innføring av rentetak på forbrukslån er derimot usikre, og vi vil evaluere virkningene av andre virkemidler før dette tiltaket eventuelt vurderes nærmere.

Med hilsen  

Siv Jensen