Svar på spørsmål nr. 1649 fra stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik

Jeg viser til brev 20. mai 2019 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Gjelsvik:

«Kan statsråden fremlegge en samlet oversikt over all myndighetsoverføring til EU som er gjort innenfor hennes ansvarsområde siden tidspunktet for Norges tilslutning til EUs finanstilsyn, dvs. fra mai 2016, samt siden hennes tiltredelse som finansminister? Dette må selvsagt også inkludere myndighetsoverføring statsråden måtte mene er "lite inngripende"»

Begrunnelse:

«Det forelegges stadig proposisjoner til Stortinget og dets ulike komiteer som innebærer myndighetsoverføring til overnasjonale organer, primært i EU-systemet. I tillegg foregår mindre justeringer i praksis og regelverk som reelt kan innebære myndighetsoverføring. Enkeltvis kan disse tilfellene fremstå som relativt begrenset suverenitetsavståelse, men i sum kan situasjonen være annerledes».

Svar:

Dokumentene som sendes til Stortinget, har som mål å beskrive alle sider av de rettsaktene Norge slutter seg til gjennom EØS-avtalen. Dette omfatter både rettigheter norske markedsaktører får tilgang til og plikter, blant annet på myndighetssiden, som skal sikre at markedene i hele EØS-området skal fungere stabilt og effektivt.

Med utgangspunkt i Prop. 100 S (2015-2016) samtykket Stortinget med ¾ flertall til deltakelse i tre EØS-komitébeslutninger om rettsaktene som etablerer EUs finanstilsynssystem, samt shortsalgforordningen, direktivet om forvaltere av alternative investeringsfond, forordning om OTC-derivater, sentral motparter og transaksjonsregistre og forordning om kredittvurderingsbyråer.

I tillegg ble det i Prop. 100 S (2015-2016) redegjort for myndighetsoverføring i forordning om gjennomsiktighet ved verdipapirfinansieringstransaksjoner (SFTR), forordning om markeder for finansielle instrumenter (MiFIR), og forordning om nøkkelinformasjonsdokumenter om sammensatte og forsikringsbaserte investeringsprodukter for ikke-profesjonelle investorer (PRIIPS) og foreslått mønstertilpasningstekst for disse ved senere innlemming i EØS-avtalen.

I etterkant er dette fulgt opp med nylig fremlagt samtykkeproposisjon for MiFIR, jf. Prop. 83 S (2018-2019). SFTR og PRIIPS er ikke innlemmet i EØS-avtalen, og det er ennå ikke fremlagt samtykkeproposisjoner for disse. Både MiFIR og forordningen om verdipapiroppgjør og verdipapirsentraler (CSDR) inneholder for øvrig sentraliserte prosesser for godkjenning av tredjelandsforetak som formelt sett kan innebære en viss myndighetsoverføring fra norske myndigheter til ESMA, jf. omtalen i Prop. 83 S (2018-2019) samt Prop. 84 S (2018-2019).

Med hilsen

Siv Jensen