Svar på spørsmål nr. 194 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Hadia Tajik

Jeg viser til brev 30. oktober 2019 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Hadia Tadjik:

«Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til finansministeren:

Siden det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet skal være et mål for underliggende utvikling i offentlige finanser, kan finansministeren forklare hvorfor det ikke er korrigert for meget store engangs-ekstrainntekter fra salg av klimakvoter i 2020 og noe i 2019, f.eks. ved en glattingsmetode som fordeler engangsinntektene over flere år ved beregning av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, og kan finansministeren si hvor mye salget av klimakvoter alene ventes å redusere handlingsrommet i budsjettet for 2021 og videre?

 Begrunnelse:
Tabellene 5.1 og 5.2 i Gul Bok viser, ifølge Gul Bok, «konsekvensene for 2021, 2022 og 2023 av regjeringens forslag til budsjett for 2020». Fra 2020 til 2021 svekkes balansen med hele 16 379 mill. kroner. Av dette er 9 295 mill. kroner økte utgifter, mens inntektene utenom skatter og avgifter reduseres med 7 084 mill. kroner. Finansdepartementet viser til bortfallet av engangsinntekter fra salg av klimakvoter i 2020 som en hovedårsak til de lavere inntektene. I svar på budsjettspørsmål nr. 954 fra Arbeiderpartiet skriver Finansdepartementet «: … I beregningen av SOB (det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet) er formålet å gi et mål for underliggende utvikling i offentlige finanser, og derfor korrigeres det for konjunkturmessige bevegelser i skatter og avgifter.»

 Svar:
Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet (SOB) er et mål for den underliggende utviklingen i offentlige finanser. I beregningen er inntekter og utgifter fra petroleumsvirksomheten holdt utenom. Videre er det korrigert for at skatter, avgifter og ledighetstrygd varierer med konjunkturene. Ved å styre etter den strukturelle budsjettbalansen legger vi til rette for at de automatiske stabilisatorene i budsjettet får virke, slik at finanspolitikken ikke bidrar til å forsterke konjunktursvingningene i økonomien.  I den strukturelle oljekorrigerte budsjettbalansen korrigeres det også for avvik fra normalnivåer for statens renteinntekter og utgifter, for overføringene fra Norges Bank og pensjonspremier i helseforetakene, samt for regnskapsmessige omlegginger mv.

Norge er en integrert del av EUs kvotesystem, og vi har i mange år ventet på å få selge våre klimakvoter på en felles europeisk auksjonsplattform. På grunn av forsinkelser med vår tilknytning til auksjonsplattformen uteble inntektene lenge, og Norge akkumulerte i perioden 2013–2018 et stort antall usolgte kvoter. I forbindelse med at salget omsider skulle starte tidligere i år, besluttet EU-kommisjonen å fordele Norges beholdning av usolgte kvoter jevnt ut over auksjonene i 2019 og 2020 for at salget av det akkumulerte auksjonsvolumet ikke skulle påvirke prisen i markedet. Salget av norske kvoter følger det harmoniserte EU-regelverket, herunder kvotedirektivet og auksjonsforordningen. Det er ikke anledning til å holde tilbake eller slette kvoter.

I Nasjonalbudsjettet 2020 er inntektene fra salg av klimakvoter anslått til 5 mrd. kroner i 2019 og 8,3 mrd. kroner 2020. Når de akkumulerte kvotene er solgt, er det grunn til å vente betydelig lavere årlige inntekter fremover, anslagsvis rundt 1 mrd. kroner ved dagens kvotepriser. Som det fremgår i kapittel 5 i Gul Bok bidrar bortfallet av klimakvoteinntekter til at inntektssiden i 2021-budsjettet anslås å svekkes med vel 7 mrd. kroner.

Det er vanlig at det fra et år til det neste kan være relativt store endringer i enkeltstående utgifts- eller inntektsposter på budsjettet uten at disse trendberegnes i departementets beregninger. Også i enkelte tidligere år har det vært budsjettert med inntekter fra salg av klimakvoter uten at disse ble trendberegnet. Om vi nå skulle etterberegnet en slik trend, vil det bl.a. ha som konsekvens at vi måtte skrevet opp de strukturelle inntektene også for årene bak oss hvor det ikke var slike inntekter. Departementet har på denne bakgrunn ikke ansett det som hensiktsmessig å erstatte de anslåtte inntektene fra salg av klimakvoter med en beregnet trend for disse inntektene.

Med hilsen

Siv Jensen