Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Svar på spørsmål nr. 2052 fra stortingsrepresentant Lise Christoffersen

Om urettmessig utmeldelse av Folkeregisteret

Jeg viser til brev 7. august 2019 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Lise Christoffersen:

«Hva kan og vil statsråden gjøre for å hindre at personer uten fast bopel urettmessig meldes ut av folkeregisteret?

Begrunnelse:
Bakgrunnen for spørsmålet er et oppslag i abc-nyheter 14. juli 2019, under overskriften "De hjemløse som forsvinner fra systemet". Det framgår av artikkelen at feilaktig sletting fra folkeregisteret får store konsekvenser for dem det gjelder når de trenger offentlige tjenester. Blant annet mister de retten til fastlege, men det skaper også problemer ovenfor Nav. De hjemløse er ofte personer med store sammensatte problemer. De mangler ofte id-papirer, og uten adresse får de heller ikke varsel om sletting.

En løsning kan være at ingen uten fast bopel skrives ut av folkeregisteret uten at rette myndighet aktivt har fått bekreftet at vedkommende har forlatt landet. Samtidig bør det være mulig for skatteetaten å samarbeide tettere med andre offentlige myndigheter. De personene det gjelder, vil kunne finnes i andre registre, som i Nav og i helsevesenet. I tillegg framgår det av artikkelen at Bymisjonen kan være behjelpelig med å spore opp rette vedkommende. Det kan også gjelde andre som jobber blant hjemløse.

I folkeregisterloven § 4-3 står det at en person uten fast bopel de siste to år skal registreres som utflyttet "med mindre registermyndigheten antar at personen oppholder seg her uten å ha tilknytning til en bestemt kommune". "Antar at" er et lite presist begrep. Å stille strengere krav til registermyndighetene kan selvsagt føre til unøyaktigheter i folkeregisteret, noe ingen ønsker. Men feilaktig å fjerne personer som faktisk oppholder seg her, vil også føre til unøyaktigheter, samtidig som konsekvensene vil bli større for dem det gjelder.»

Svar:
Folkeregisteret er samfunnets sentrale register over personer som er eller har vært bosatt i landet, eller som har en annen form for tilknytning til landet. Opplysningene i registeret brukes til offentlig forvaltning, forskning, statistikkproduksjon og til å ivareta grunnleggende samfunnsbehov. Samfunnets utvikling, blant annet økningen i personers mobilitet både innad i Norge og over landegrensene, stiller stadig større krav til arbeidet med å sikre et mest mulig oppdatert og korrekt Folkeregister. 

For å sikre god kvalitet på opplysningene i Folkeregisteret, utfører folkeregistermyndigheten regelmessige kontroller. Blant annet er det viktig å sikre at personer som har flyttet til andre land, ikke lenger er registrert som bosatt i Norge. Derfor gjennomføres kontrolltiltak for å avdekke om personer som de siste to årene ikke har hatt kjent oppholdssted i Norge, har utvandret fra landet. Bakgrunnen for dette er det stadig økende antall personer registrert uten kjent bosted i Folkeregisteret. Kontrolltiltaket har vist seg å være ett av flere viktige og effektive verktøy for å fange opp personer som ikke overholder sin plikt til å melde utflytting etter folkeregisterloven § 6-3. Dette har de siste fem årene omfattet mellom 1000 og 3000 personer årlig. I dag er det om lag 9000 personer registrert i Folkeregisteret uten kjent bosted. Erfaring viser at hovedvekten av disse ikke lenger bor i Norge, men har misligholdt sin meldeplikt til folkeregistermyndigheten ved utflytting fra Norge.

Vedtak om utflytting treffes etter folkeregisterloven § 4-3 tredje ledd. Etter denne bestemmelsen skal personer som de siste to årene ikke har hatt kjent oppholdssted i Norge, registreres som utflyttet, med mindre registreringsmyndigheten antar at personen oppholder seg her uten å ha tilknytning til en bestemt kommune. Personen blir ikke slettet fra Folkeregisteret, men registrert som utflyttet fra Norge.

Før folkeregistermyndigheten treffer vedtak om utflytting i disse sakene, foretas ulike undersøkelser for å kartlegge om vedkommende fortsatt oppholder seg i Norge. Det undersøkes for eksempel om vedkommende har hatt inntekt, roller i næringslivet, om vedkommende har andre saker hos folkeregistermyndigheten, vedkommendes statsborgerskap mv. Dette for å sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, og unngå at blant annet personer som omtales i oppslaget i Abc-nyheter den 14. juli, urettmessig blir registrert som utflyttet. Folkeregistermyndigheten arbeider kontinuerlig med å forbedre sine kontrolltiltak for å hindre at slikt skjer, og imøteser alle opplysninger fra tredjeparter om at en registrering kan være feil. Det er utarbeidet egne rutiner for disse kontrollene for å hindre feilaktige vedtak. En gjennomgang av nærmere 1000 vedtak om utflytting fattet av Skatt Øst i 2018 viser at kontrolltiltaket er svært treffsikkert og at antallet personer som ender opp med en feilregistrering er nede på et promillenivå. 

Dersom en person urettmessig er blitt registrert som utflyttet, kan vedkommende eller noen som bistår vedkommende kontakte folkeregistermyndigheten for å rette opp i dette. Registermyndigheten kan omgjøre vedtaket om utflytting når det er sannsynliggjort at vedkommende faktisk oppholder seg i landet. Om personen aldri har forlatt landet, kan vedtak om utflytting omgjøres slik at vedkommende hele tiden har vært registrert som bosatt i Norge. 

Som det fremgår over, er det et relativt høyt antall personer som årlig flytter fra Norge, uten å melde fra om dette til Folkeregisteret. Å innføre krav om at Folkeregisteret må få bekreftet at vedkommende har forlatt landet, vil innebære at kontrolltiltaket ikke kan gjennomføres og at de aktuelle personene fortsatt vil stå som bostedsregistrert i Norge.  Dette gjelder først og fremst saker der folkeregistermyndigheten ikke får opplysninger fra andre offentlige myndigheter eller andre om hvor vedkommende oppholder seg. I de fleste tilfellene er dette personer som har flyttet fra Norge, men misligholdt meldeplikten i forbindelse med utflytting. I de sakene der registermyndigheten får opplysninger om at vedkommende har flyttet fra landet, fattes normalt vedtak om utflytting etter hovedregelen om utflytting i lovens § 4-3 første ledd.  

Manglende registrering av utflytting vil ha flere konsekvenser og kan medføre problemer for aktører som bygger på informasjon fra Folkeregisteret. Personer som ikke oppholder seg i landet kan urettmessig oppta plasser i fastlegeordningen eller bidra til misbruk av rettighetsordninger. Videre vil Statistisk sentralbyrås (SSB) sysselsettingsandeler, utdanningsfrekvenser mv. ikke bli korrekte. Også befolkningsframskrivingene vil bli påvirket av dette. Dette vil påvirke analysene og beslutningsunderlaget til SSB slik at dette ikke blir av en så høy kvalitet som det burde.

Med hilsen

Siv Jensen

 

Til toppen