Svar på spørsmål nr. 322 fra stortingsrepresentant Helge André Njåstad

Jeg viser til brev 8. november 2018 fra Stortingets president med spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Helge André Njåstad.

Spørsmål:

Hvordan følger regjeringen opp problemstilingen som oppstår når det er ulike pensjonsordninger i kommuner som skal slå seg sammen?

Begrunnelse:

I forbindelse med kommunereformen opplever en del kommuner problemer og utfordringer knyttet til ulike pensjonsordninger mellom to eller kommuner som skal slås sammen fra 1.1.2020. Disse kommunene vurderer nå om de skal velge KLP eller egen pensjonskasse som løsning for nye sammenslåtte kommuner. En utfordring som flere påpeker er knyttet til fastsetting av verdier og flyttemuligheter fra KLP og til en egen eller annen pensjonskasse.

Svar:

Ved kommunesammenslåing må den nye kommunen ta stilling til hvordan den vil organisere pensjonsordningen sin. Kommunen kan velge å ha pensjonsordningen i KLP eller i egen pensjonskasse. Eksisterende pensjonsordninger må flyttes til/fra de aktuelle pensjonsleverandørene. Ved slik flytting gjelder forsikringsvirksomhetsloven, tilhørende forskrifter om flytting av kollektive pensjonsordninger og KLPs vedtekter.

Ved flytting fra KLP vil kommunene, iht. KLPs vedtekter, ikke få med seg sin andel av opptjent egenkapital i KLP. I tillegg vil kommunen ikke få med seg hele sin andel av kursreguleringsfondet, ettersom en forholdsmessig andel av kursreguleringsfondet som utgjør inntil to prosent av premiereserven til kontrakten som flyttes, kan holdes tilbake av selskapet det flyttes fra. Disse problemstillingene ble omtalt i svar fra kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 23. oktober 2017 på skriftlig spørsmål nr. 35 (2017-2018) fra stortingsrepresentant Torhild Brandsdal. Kommunal- og moderniseringsministeren viste her bl.a. til at det er viktig at regelverket ikke har innelåsingseffekter, og ikke begrenser kommunenes mulighet for valg mellom ulike pensjonsløsninger. Kommunal- og moderniseringsministeren uttalte bl.a.:

«Det kan derfor være grunn til å vurdere hensiktsmessigheten av gjeldende regler, herunder størrelsen på den delen av kursreguleringsfondet som kan holdes tilbake ved flytting. Regjeringen vil vurdere dette nærmere.»

Finansdepartementet satte i november 2017 ned en arbeidsgruppe som skulle vurdere om det er mulig å gjøre endringer i virksomhetsreglene for garanterte pensjonsprodukter som klart er til kundenes fordel. Herunder skulle arbeidsgruppen bl.a. vurdere regelverket for flytting av pensjonsmidler. Regelverket om flytting i forsikringsvirksomhetsloven med tilhørende forskrifter gjelder både for private og kommunale pensjonsordninger.

Kursreguleringsfondets stilling ved flytting av kommunale pensjonsordninger ble deretter gjenstand for et anmodningsvedtak fra Stortinget. Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2018, jf. Innst. 400 S (2017-2018):

«Stortinget ber regjeringen utrede nødvendige endringer i reglene om at en andel av kursreguleringsfondet kan holdes tilbake ved flytting av kommunale pensjonsordninger, slik at kommunene kan velge den pensjonsløsning de ønsker.»

Arbeidsgruppen nedsatt av Finansdepartementet avga sin rapport 28. september 2018. Rapporten vil måtte følges opp med utarbeidelse av et høringsforslag. Jeg vil i den forbindelse påse at problemstillingen knyttet til kursreguleringsfondets stilling ved flytting følges opp, slik at kommunene vil kunne få nødvendig avklaring av regelverket før 1. januar 2020.

Med hilsen

Siv Jensen