Svar på spørsmål nr. 400 fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal

Ny ordning for virksomhetsklassifisering av skog

Jeg viser til brev av 7. januar 2016 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal til skriftlig besvarelse:

«I statsbudsjettet for 2016 er det vedtatt en endring i virksomhetsvurdering i skog. I prop. 1 LS (2015-2016) vises det til at de foreslåtte endringene betegnes å være endring i ligningspraksis, og at endring kan skje administrativt gjennom retningslinjer gitt av Skattedirektoratet.

Vil finansministeren innføre en overgangsordning i retningslinjene lik den som ble innført for deltakerlignede selskaper?

Begrunnelse:
Det vises til siste setning i skatteloven § 14-81 6. ledd. Det fremgår av denne at gjennomsnittsoverheng/-underheng skal komme til inntekt/fradrag i «året etter siste året med gjennomsnittsligning».

I forbindelse med avvikling av gjennomsnittsberegning for deltakerlignede selskaper ble en overgangsordning innført.»

Svar:
De skogene som omfattes av den nye ordningen for virksomhetsklassifisering, er de skogene som er så små at aktiviteten der ikke oppfyller de alminnelige reglene for virksomhetsklassifisering. Når aktiviteten fra 2016 ikke lenger anses som virksomhet, kan inntekter opparbeidet i 2016 eller senere heller ikke bli behandlet som virksomhetsinntekt. Det innebærer blant annet at de ikke kan gjøres til gjenstand for gjennomsnittsligning, selv ikke i en overgangsfase. Gjennomsnittligning er forbeholdt inntekter i enkeltpersonforetak, jf. skatteloven § 14-81. At inntekter ikke lenger er virksomhetsinntekt, betyr også at de ikke lenger skal inngå i grunnlaget for beregning av personinntekt og eventuelt ilegges trygdeavgift og trinnskatt, noe som betyr en skattelettelse om man har slik inntekt. Det ville ha skapt en uoversiktlig rettssituasjon hvis skattyterne selv i en overgangsperiode skulle bestemme om inntektene fra skogen var kapital- eller virksomhetsinntekter.

Det blir derfor ikke helt treffende å sammenligne med overgangsordningen som ble gitt ved opphevingen av gjennomsnittsligningen for deltakerlignede selskaper. Disse selskapene fortsetter å drive virksomhet.

Eventuelle overgangsordninger ville også ha gitt en mer komplisert ligning for de skogeierne dette gjelder, hvor de over flere år kunne hatt ulik beskatning av inntekter og utgifter knyttet til skogen fra henholdsvis før og etter årsskiftet 2015-2016, eventuelt før og etter et senere tidspunkt for overgang fra virksomhet til kapitalforvaltning. Jeg mener regelverket ikke bør gjøres unødvendig komplisert.

At siste år for gjennomsnittsligning er 2015 for de skogeiere som fra 2016 ikke lenger anses å drive virksomhet i skogen, er forankret i Stortingets behandling av Prop. 1 LS (2015-2016). Verken departementet eller Skattedirektoratet har hjemmel for å fastsette andre overgangsordninger enn det som er vedtatt av Stortinget. Dette stiller seg annerledes enn for selve virksomhetsvurderingen etter skatteloven, som Skattedirektoratet kan gi retningslinjer for.

Med hilsen

Siv Jensen