Historisk arkiv

Svar på spørsmål nr. 426 fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Lobbyvirksomhet

Jeg viser til brev 22. november 2018 fra Stortingets presidentskap vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken:

«Oljeselskapene kan trekke 78 % av utgiftene knyttet til lobbyvirksomhet av på skatten, fordi det anses å være utgifter til inntekts ervervelse. Kan statsråden redegjøre for hvor store utgifter Equinor og andre oljeselskap har fått trukket fra på skatten som følge av sin lobbyvirksomhet både i Norge og ellers?

Jeg ber om tallene for årene 2016 og 2017.»

Svar:
Det er en betydelig meravkastning (grunnrente) ved utvinning av petroleum. I tillegg til

alminnelig selskapsskatt på 23 prosent betaler derfor selskaper som driver petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel en særskatt på 55 prosent. Marginalskattesatsen er dermed 78 prosent av inntekt fra slik virksomhet. Petroleumsselskapene kan trekke fra alle relevante kostnader i virksomheten mot skattesatsen på 78 prosent.

Petroleumsskatten legges på netto inntekt der alle tilknyttede inntekter og kostnader inngår. Symmetrisk behandling av inntekter og kostnader er særlig viktig på grunn av den høye skattesatsen for petroleumsvirksomhet. Selskapene får derfor, i likhet med det som gjelder generelt i selskapsbeskatningen, fradrag for kostnadene pådratt for å erverve utvinningsinntekten.

Utgifter «knyttet til lobbyvirksomhet» har ingen presis avgrensning. Som utgifter knyttet til lobbyvirksomhet kan for eksempel regnes kostnader til omdømmebygging (kulturstøtte), reklame, informasjonsvirksomhet, medlemskap i interesseorganisasjoner mv. Dersom slike kostnader er pådratt for å erverve utvinningsinntekten, vil de være fradragsberettiget i særskattepliktig inntekt etter de alminnelige reglene. Kostnadene må på vanlig måte avgrenses mot gaver, kostnader pådratt i annen virksomhet osv.

Oljeskattemyndighetenes kontroll, og behovet for å innhente ytterligere opplysninger ved skattefastsettingen for petroleumsselskapene, baseres på risikovurderinger. Ulike kostnadsarter knyttet til lobbyvirksomhet kan dessuten være kategorisert forskjellig i selskapenes regnskaper. Departementet har ikke informasjon om hvor store utgifter Equinor og andre oljeselskaper har fått trukket fra på skatten som følge av sin lobbyvirksomhet både i Norge og ellers de aktuelle år. Det ville være svært arbeidskrevende eventuelt å fremskaffe en oversikt over denne type kostnader i petroleumsselskapene.

Med hilsen

Siv Jensen