Historisk arkiv

Svar på spørsmål nr. 427 fra stortingsrepresentant Trygve Slagsvold Vedum

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

De kommunale skatteoppkreverne beholder de samme arbeidsoppgavene og verktøyene

Jeg viser til brev av 14. januar 2016 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Trygve Slagsvold Vedum til skriftlig svar:

"Kan statsråden bekrefte at kommunale skatteoppkrevere skal beholde de samme arbeidsoppgavene- og verktøyene som i fjor også i år?

Begrunnelse:
Stortinget vedtok i fjor at skatteoppkrevingen ikke skulle statliggjøres. Likevel har Finansdepartementet i tildelingsbrevet for 2016 bedt Skatteetaten om å utøve sterkere styring av den kommunale skatteoppkreverfunksjonen. Mange lokale skatteoppkrevere reagerer på det de mener er en prosess som bit for bit vil uthule den lokale skatteoppkreverfunksjonen. I Finansdepartementets tildelingsbrev til Skatteetaten er det et eget kapittel som heter "Spesielle tiltak - Sterkere faglig styring og oppfølging av skatteoppkreverfunksjonen". Her heter det blant annet at det skal utøves sterkere styring av skatteoppkreverfunksjonen fra Skatteetatens side. Det foreslås også en ordning der Skatteetaten skal overta utføringen av arbeidsgiver¬kontroller fra de kommunene som ønsker det, noe som vil innebære at de kommunale skatteoppkreverne mister en sentral arbeidsoppgave. I tillegg skriver departementet at man ikke ser det som formålstjenlig at kommunene skal ha sin egen bankkonto for skatt, og at det skal utredes om det i stedet kan etableres en landsdekkende konto. For leserne av brevet synes det som om regjeringen ikke har endret politikk etter Stortingets vedtak, men i stedet forsøker å statliggjøre med andre og mer indirekte verktøy."

Svar:
Jeg kan bekrefte at Finansdepartementet i Skatteetatens tildelingsbrev for 2016 har lagt til grunn at de kommunale skatteoppkreverne skal beholde de samme arbeidsoppgavene og verktøyene som i 2015.

Skatteoppkrevingen i Norge har en kompleks struktur, hvor Skatteetaten har ansvaret for den faglige styringen, mens kommunene har ansvaret for administrativ styring. Jeg mener fortsatt det ville vært fornuftig å rydde opp i denne strukturen, men legger til grunn at Stortinget i behandlingen av statsbudsjettet for 2016 vurderte saken annerledes.

Samtidig er det slik at også de senere års resultater og innspill fra sentrale høringsinstanser har vist at det er svakheter i dagens ordning som må tas tak i. Det er finansministeren gjennom Skatteetaten som har det faglige ansvaret for skatteoppkrevingen og jeg kan ikke la være å gjennomføre tiltak jeg mener er nødvendige, selvfølgelig med utgangspunkt i den organiseringen Stortinget har forutsatt.

Formuleringene i Skatteetatens tildelingsbrev er ikke, som stortingsrepresentant Vedum hevder, et forsøk på indirekte statliggjøring av skatteoppkrevingen, men en føring til Skatteetaten med pålegg om å utføre sitt faglige styringsansvar for området på en bedre måte. Dette er et ansvar etaten har hatt siden innføringen av felles innkreving av kommunal og statlig skatt i 1957. Nær sagt alle tildelingsbrev inneholder føringer om hvordan departementet mener etaten kan gjøre sine oppgaver bedre, så det ligger ingen dramatikk i dette.

Muligheten for at Skatteetaten kan utføre arbeidsgiverkontrollen vil, som representanten Vedum selv skriver, gjelde når kommunene selv ønsker det. Mange kommuner får i dag utført sin arbeidsgiverkontroll av andre kommuner. Andre igjen har ytret ønske om at Skatteetaten utfører kontrollen. Etaten har allerede, jf. skattebetalingsloven § 5-13, hjemmel til å foreta slike kontroller. Mange kommuner har en for dårlig kontrolldekning i dag, noe som skyldes både manglende prioritering og manglende kompetanse. 81,5 prosent av skatteoppkreverkontorene bruker mindre enn ett årsverk på arbeidsgiverkontroll. 82 kommuner gjennomførte i 2014 færre enn fem kontroller, mens 11 kommuner ikke gjennomførte en eneste kontroll. At Finansdepartementet ber Skatteetaten om å utrede en frivillig ordning, som enkelte kommuner selv ønsker og hvor lovgrunnlaget allerede foreligger, kan jeg ikke se at skal være problematisk.

Representanten Vedum skriver at Finansdepartementet ifølge tildelingsbrevet «ikke ser det som formålstjenlig at kommunene skal ha sin egen bankkonto for skatt». Departementet har ingen slik konklusjon i brevet, men viser kun til at det vil være en forenkling for skattytere med én landsdekkende bankkonto. Dette gjelder særlig næringsdrivende med virksomhet i flere kommuner, som i dag kan risikere å måtte holde styr på en rekke forskjellige kontoer. Jeg mener at et slikt forenklingstiltak for næringsdrivende er naturlig å utrede, uten at jeg kan se at det går på tvers av dagens organisering.

Med hilsen

Siv Jensen